Amalie Skram skriver på en fortelling om et ulykkelig ektepar der konen er alvorlig syk og dør uten at mannen helt skjønner hva som skjer

Amalie Skram skriver på en fortelling som siden skal komme på trykk i en julebok dette året. Den handler om forholdet mellom et ektepar der han kalles hjem fra sommerferie fordi konen ligger alvorlig syk. Han bryter opp fra en sommerforelskelse, og finner sin kone død. Han forstår hvor dypt hun har elsket ham, men at hun ikke har fått den næheten hun har trengt av ham. Det er derfor hun har vært så fjern. Han er sønderknust.

Fortellingen er skrevet fra mannens perspektiv. I et brev roser Erik henne for fortellingen, og sier at han kneler for hennes føtter og kysser begge hennes hender fordi hun skriver så overlegent fint, ømt, klart og hardt. Så hardt som det må være. Men han er lei seg på vegne av sitt kjønn, for mannen fremstilles som om mannfolk ikke har verdier når det gjelder det erotiske. Det syns han er urettferdig.