Augut Strindberg skriver om hvordan han bruker den gåtefulle naturens egen metode når han skaper

August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.

Med disse tankene om den kunstneriske metoden foregriper han 1900-talls-strømningene dadaisme og surrealisme, han frigjør seg fra realismens krav til eksakt avbildning av virkeligheten, og legger i stedet vekt på at antydninger skal aktiverer tilskuerens medskaping.

Forbildet hans er naturens måte å skape på. Men da sikter han vel å merke ikke til den av vitenskapens kjente og lovregulerte naturen, men på en gåtefull og uforutsigbar natur som arbeider på tilfeldig vis uten mål.