-
Edvard Brandes bryter opp fra København og slår seg ned i Kristiania. Her skal han bli boende i tre år. Han er nå i begynnelsen av femtiårene, og i sitt livs mest tirrelige periode.
Den danske opposisjonen har opplevd en psykologisk nedtur. Den politiske situasjonen på venstresiden er vanskeligere enn noen gang. Folketingsflertallet er mer splittet enn noen sinne. Den store mann i partiet, Christen Berg, har fått en fysisk og psykisk knekk etter å ha isttet i fengsel etter en politisk dom i 1886. Ting ser i det hele tatt ikke så lyst ut fra Brandes' perspektiv.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!
-
August har fantasier om den fremtidige mannen, som skal være en forfinet type med svake muskler og høy panne. Alt som minner om dyret skal forsvinne, og de overflødige organene skal reduseres til et minimum. Denne fremtidsmannen skal også ha lært av Nietzsches overmenneskeideal, og kjenne til kunsten å såre ved behov.
-
Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.
-
Laura Munch, som fremdeles er innlagt på Gaustad asyl, begynner denne kvelden å klynke og på ny snakke om at hun vil gjøre ende på seg.
Hun blir flyttet en annen sal, fortumlet og gråtende. Hun får ikke sove om natten.
I journalen hennes skriver man:
"Begyndte i gaaraftes at sutre, snakked om at gjøre ende paa sig. Kom pa C-salen i dag, fortumlet og grædende. Har ikke sovet inat trods 1,5 kloral."
-
Laura Munch får notert i journalen på Gaustad at hun har fått sin menstruasjon
-
August Strindberg anokmmer Paris og drar videre til Versailles. hvor han tar inn hos den velhavende barndomsvennen Leopold Littmannsson.
Han skriver avisaritkler med det formål å gjøre inntrykk i offentligheten. Han skriver om astronimi, kjemi, fysikk, filosofi, botanikk, svensk.franske relasjoner i kulturhistorisk perspektiv, fotografi og kvinnehat og kvinnedyrkelse.
-
Laura Munch beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag: "
Har inat været sutrende og klagende, også i dag havt flere brev. Til B om dagen."
