Edvard Munch er i Berlin og strever med å forstå det gåtefulle og forførende ved kvinnen. Han får bekymrede brev fra tante Karen, som sitter oppe om natten i orkan og skriver til ham.

Edvard Munch får pulisert den første boka som seg selv, skrevet av vennen, polske Stanislaw Przybyszewski.

Dette året oppholder Edvard seg i Berlin. Hans maleri Kvinnen i tre stadier blir utstilt for første gang i Stockholm, det har foreløpig t tittelen Sfinx, og er ledsaget av et sitat fra Gunnar Heibergs drama Balkonen: Alle de andre er én. Kun du er tusen.»Tittelen peker på det gåtefulle ved kvinnen, men antyder også det farlige og forførende.

En gang på senvinteren får Edvard brev fra tante Karen. Hun sitter oppe om natten og skriver til ham, Inger sover så inderlig godt, skriver hun, katten Luzzi sover i sengen hennes, der hører ikke den voldsomme orkanen som herjer. Tante Karen forteller om turen hun og Inger har hatt til Holmenekollen. Det var så vakkert, det snødde, så det var ikke så kaldt som det har vært denne vinteren.

Det var sørgelig å se de små ihejlfrosne dompappene, skriver hun. Den lille hesten deres hadde det ikke travelt, men det var godt kledt, så det gikk bra. Hun syns det er merkelig at et menneske kan sove så godt som Inger.

Edvards bror Andreas ser de ikke mye til. Han har det vel travelt der på den kirurgiske avdelingen hvor han jobber. T

ante Karen ber Edvard inderlig om å skrive hjem. Hun lengter etter å høre om han er frisk. De har ikke hørt noe fra ham siden nyttår.