Gunnar Heibergs stykke Balkonen utkommer, og forbitrer teaterkritikeren Christen Collin

Gunnar Heiberg utgir stykket Balkonen. I tre poetiske bilder presenteres en hyllest til kjærlighetsdriften som naturmakt, men også en skremmende fremstilling av erotisk egosentrisitet.

Skuespillet bryter med Ibsen-tradisjonen i sin stilisering og forenkling; personene er medier for krefter, uten individualisering. Den kvinnelige hovedperson Julies vandring fra mann til mann utløser Christen Collins forbitrelse, og Balkonen – forfaldskunst" – blir utgangspunktet for denne Bjørnson-elevens voldsomme angrep på tidens kunst, striden mellom kunst og moral.