I Wien forteller avisene at August Strindberg har forlovet seg med Frida Uhl. Nå er gode råd dyre.

I dag kan Sigmund Freud og andre innbyggere i Wien som leser aviser, i Deutsche Zeitung lese at August Strindberg er på vei til Wien for å holde en forelesning, og at man har erfart at han i forrige uke har forlovet seg med Frida Uhl, datteren til regjeringsråd Uhl. Frida oppholder seg for tiden i Wien i rollen som kulturjournalist.

Dette er en alvorlig strek regningen for Strindberg, som den siste tiden, og i Fridas fravær, har vært svært opptatt i sin romantiske affære med Dagny Juel.

Også for Frida er situasjonen beklemmende. Først vil hun trykke et dementi i avisen. Men hennes mektige far har allerede lest notisen, og lar det gå beskjed gjennom Fridas eldre søster om at han ikke har tenkt å sette seg imot forlovelsen -- men at han fraber seg flere skandaler. Han beundrer den svenske dikteren Srindberg, -- men han hadde heller villet gi ham en pris som dikter, enn sin datter. Frida skriver et takkebrev til faren og belager seg på å reise tilbake til Berlin i all hast.

Dermed blir Strindbergs forhold til Dagny brått problematisk, og han fylles av skyldfølelse. Redningen kommer rett før Fridas tilbakekomst til Berlin, i form av en tidligere venn av Dagny, Bengt Lidforss. Han kom til Berlin i fjor, etter at han var misfornøyd med undervisningen han kunne få i hjembyen Lund, men har vært bortreist en stund.

Det har vært en lang pause i brevvekslingen mellom Lidforss og Strindberg, men for noen uker siden tok han kontakt og meldte sin ankomst til byen i april. Det er akkurat tidsnok til at han får anledning til å overvære Frida og Augusts forlovelse. Og det passer også Strindberg godt at han innleder et forhold til  Aspasia, som er det navnet Strindberg har gitt Dagny.

I et brev hjem til en kamerat i Lund kommer Lidforss selvsikkert til å skrive at han i vinter var blitt dødelig forelsket i en norsk dame, søster til Eriks tidligere kjæreste. Da han ankom  Berlin, fant han henne imidlertid som ludder for den skandinaviske kunstnerkolonien, opplyser han. Den første dagen var Dagny, han selv og Strindberg sammen, og Strindberg sa da opp bekjentskapet med henne, med tanke på å, som Lidforss uttrykker det, transportere henne til ham selv. Strindberg lot de to være alene med en mengde champagneflasker, etter å stukket til Lidforss et halvt dusin kondomer. Alt dette ifølge Lidforss' brev til kameraten.

Biografer skal siden komme til å være enige om at det må være Bengt Lidforss som er den første som fremstiller Dagny Juel som en demon som sluker menn. Og etter hvert kommer hun i mange sammenhenger til å bli fremstilt som personifikasjonen av den onde fristerinnen.

I sitt tidligere utkast til romanen Inferno, som omhandler disse hendelsene i Berlin, kommer August Strindberg til å skrive at hans venn, polakken Stanislaw Przsybyzsewski (Stachu blant venner) i likhet med ham selv befruktet kvinnen som det ondes genius, mikrokosmos, jordånden som står i forbindelse med alt som har å gjøre med mudder og tåke og jord.

Det er dette arketypiske bildet av Dagny som kommer til å bli et hovedmotiv i det de skaper i tiden som kommer. Det samme kommer til å gjelde for Edvard Munch, for eksempel i bildet Jalousie II.

Men til tross for den voldsomme måten han tar avstand fra henne på, kommer August Strindberg likevel til å beholde Dagnys fotografiske portrett helt frem til 1896, når han allerede lenge har vært gift med Frida Uhl, og de to har fått en datter sammen.