Sigmund Freud besøker Fanny Moser på sanatoriet om ettermiddagen. Han legger merke til at hun farer nervøst opp når døren uventet går opp, så han gir beskjed om ar sykepleiere og leger skal banke tydelig på døren og ikke gå inn til henne før hun har ropt Kom inn. Ikke desto mindre er hun full av nervøse rykninger når en gjest kommer inn i rommet. Hun klager over at det høyre benet hennes er så kaldt og smertefullt. Freud forordner derfor varme bad og gir beskjed om at han kommer til å massere henne over hele kroppen to ganger daglig.

Det gleder ham at hun er totalt villig og i stand til å la seg hypnotisere. Han holder bare en finger foran øynene hennes og sier Sov! og så synker hun tilbake og ser ufokusert og forvirret ut. Han befaler henne så å sove, og erklærer at alle hennes plager nå vil bli helbredet. Hun lytter til det han sier med lukkede øyne, men likevel svært årvåkent. Etter hvert blir ansiktet hennes mer avslappet, og hun får et fredfullt uttrykk. Etter at hypnosen er over har hun et svakt minne av hva som er blitt sagt, men allerede etter andre forsøk husker hun ingenting av det som har skjedd. Hun har aldri blitt hypnotisert før, men Freud går ut i fra at hun har lest om hypnose, selv om han ikke aner noe om hvilke forestillinger hun har om fenomenet. De følgende dagene kommer han til å gjenta det samme; hun får varme bad, han masserer henne over hele kroppen, og hypnotiserer henne. Hun ser ut til å ha godt av behandlingen. Hun sover godt om natten, og gjør tydelige fremskritt. Det meste av dagen tilbringer hun i sengen.