Image
Rudolf Steiner, 1905
Dato
1889

Rudolf Steiner, som nå er 28 år gammel, leser Friedrich Nietzsches Hinsides god og ondt. Dette er det første han leser av denne filosofen. Boken gjør uttslettelig inntrykk. Han skriver dette om opplevelsen:

"Før denne tid hadde jeg ikke lest en linje av ham. Hans ideer hadde ikke noen innflytelse på mine ideer slik de kom til uttrykk i Frihetens filosofi.Jeg leste det han hadde skrevet og følte meg tiltrukket av den stil som hans forhold til livet hadde gitt ham. Jeg følte hans sjel som et vesen som med nedarvet og tilegnet oppmerksomhet lyttet til alt hva samtidens åndsliv hadde frembrakt, men men som hele tiden følte; hva bryr jeg meg vel om dette åndsliv; det må finnes en annen verden som jeg kan leve i; i denne er det så mye som forstyrrer mitt liv. Denne følelsen gjorde ham til en åndelig oppildnet kritiker av sin tid, men til en kritiker som ble syk av sin egen kritikk. En som måtte oppleve sykdommen, og som bare kunne drømme om sunnheten, om sin sunnhet. Han søkte først etter en mulighet til å gjøre drømmen om sunnhet til sitt livsinnhold, og derfor forsøkte ham med Richard Wagner, med Schopenhauer, med den moderne "positivismen" å drømme på en  måte som om han i sin sjel ville gjøre drømmen til virkelighet.

En dag oppdaget han at han bare hadde drømt. Da begynte han, med all den kraft som var egen for hans ånd, å søke etter virkeligheter. Virkeligheter som måtte befinne seg "ett eller annet sted"; Han fant ingen "veier" til disse virkelighetene, bare lengselen etter dem. Og da ble lengselen i ham til virkeligheter. Han drømte videre, men hans sjels mektige kraft omskapte drømmene til indre menneskelige virkeligheter som -- uten den tyngde som lenge hadde vært karakteristisk for menneskenes ideer -- svevde fritt i en åndelig munter sjelsstemning som like fullt følte seg ille berørt av "tidsånden".

Slik fornemmet jeg Nietzsche. Det frittsvevende, tyngdeløse ved hans ideer fascinerte meg. Jeg fant at dette frittsvevende hadde modnet mange tanker i ham som liknet dem som hadde dannet seg i meg ad veier som var helt annerledes enn hans."

Steiner engasjerer seg også i teosofien dette året, og møter blant annet den kjente og karismatiske Madam Blavatsky i miljøet rundt teosofen og feministen Marie Lang, som driver en innflytelsesrik salong for diktere, kunstnere og poltikere i Wien. Her møter han også andre kulturpersonligheter i det østerrikske kulturlivet, som okkultisten Franz Hartman og Karl Leiningen-Billingen.

Steiner leser om buddhisme, og reiser til Budapest og Berlin. I Berlin møter han filosofen Eduoard von Hartman.

Bilder
Image
Rudolf Steiner, 1905
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Steiner, R. (2011). Our dead. Memorial, funeral and cremmation addresses 1906-24. Great Barrington, Massachusetts: SteinerBooks Anthropophic Press

https://books.google.no/books?id=TAgS3n0ie6cC&pg=PT514&lpg=PT514&dq=steiner+meets+nietzsche&source=bl&ots=-rcelGvx_-&sig=ACfU3U3p4Vi9yezrQHVFkUEWt83-G2SS8g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjZqebCx9bnAhU-xMQBHdrDAMwQ6AEwB3oECAkQAQ#v=onepage&q=steiner%20meets%20nietzsche&f=false

og

Steiner, R., & Bugge, N. M. (1999). Min livsvei. Oslo: Antropos. s. 213-14