Sigmund Freud publiserer en forelesning i Wien der han hevder at han har helbredet en morfinist ved å gi ham kokain. Det er sin venn Fleischl han sikter til. Han han har ingen betenkeligheter med å anbefale kokain injisert direkte i pasienten ved slike tilfeller, skriver han, og det har ingen vanedannende effekt. Tvert i mot ser pasienten ut til å føle antipati mot kokain. Det skal siden bli kjent kunnskap innenfor medisinen av et «upper» som kokain» og en «downer» som morfin eller heroin er en svært farlig miks, og dessuten svært vanedannende. Og Fleischl føler ingen antipati om dette stoffet han ahr fått introdusert av sin venn: han øker stadig dosen med kokain for å oppnå «rushet» som stoffet gir ham.