I Wien holdes en forelesning som forsøker å forklare de forbløffende fenomenene som oppstår i forbindelse med hypnose

I Wien holder legen Benedikt en forelesning for byens medisinske selskap om katalepsi (total muskelstivhet) og mesmerisme (hypnose).

Forelesningen, som også snart også blir trykt i en medisinsk tidsskrift, tar blant annet for seg det fenomenet som blir kalt hypermnesia. Det viser til det som skjer som personer i hypnotisert tilstand («somnabulister») kan oppvise en forbløffende grad av hukommelse. Enkelte kan sitere lange utdrag fra bøker de har lest utenat, andre snakker språk de ikke har snakket siden barndommen, forteller i minste detalj om hendelser fra fortiden, eller hendelser fra det som blir fortolket som tidligere liv.

Noen husker også i minste detalj det som skjedde forrige gang de var hypnotisert, selv om de overhodet ikke kan huske noe av dette i sin normale, våkne tilstand. Dette fenomenet blir kjent som dobbeltbevisshet; at en person både husker og ikke husker på samme tid.

Fenomenet er nært knyttet til det motsatte, det som kalles «postsomnabulistisk amnesi», som betegner den totale glemselen av det som har foregått under hypnosen når personen blir kalt tilbake til bevissthet igjen.

Det fins forskere som mener at denne amnesien i seg selv er et resultat av hypnosen, og at det altså ikke er noe ekstraordinært ved at personene er i stand til å huske det som foregikk i sine tidligere hypnotiske tilstander, siden de antakelig aldri har glemt dem i første omgang.

I forelesningen (og senere i artikkelen)  benekter ikke Benedikt fenomenet hypnotisk hyperamnesi (altså den ekstreme evnen til å huske), han bare gir det en fysiologisk forklaring. Det har også andre leger gjort før ham. Han forholder seg altså ikke til det fenomenenet som de gamle magnetisørene likte å kalle clairvoyance.

Benedikt sammenlikner animalsk magnetisme med det han kaller «kunstig katalepsi", idet han har lagt merke til at personer er i stand til å reprodusere med stor detaljnøyaktighet lange serier av lydinntrykk fra fremmede språk, som de for eksempel har fått som barn. Han forklarer dette fenomenet med hjernen evne til å tilbakekalle nesten hva som helst.

Den menneskelige hjernen er en fonograf, mener han, og også en fotografisk plate. Det «klarsynet» som hypnotiserte personer kan fremvise, er altså ikke eksempler på noe overnaturlig, men simpelthen et resultat av naturlig hypermnesi, som er en hjernefunksjon som vanligvis er holdt tilbake av hjernens høyere funksjoner. Dette forklarer fenomenet med at somnabulister kan komme opp med de mest oppsiktsvekkende diagnoser på seg selv. I virkeligheten dreier det seg om minner om diagnoser de tidligere har hørt eller sett.

Og de utrolige språkkunnskapene de kan fremvise er på samme måte et resultat av minner av språk de har hørt som barn, hevder Benedikt.