Bertha Pappenheim har fått det mye dårligere de siste ukene. Hun er nå suicidal, og hennes lege Breuer anser det som risikabelt at hun skal oppholde seg her i leiligheten i tredje etasje i Wien. Derfor blir hun i dag flyttet til en liten filial til en nerveklinikk som ligger et stykke utenfor byen, og som er drevet av en av hans kollegaer utenfor byen. Dermed blir det vanskelig for Breuer å besøke henne hver dag, slik han har gjort den siste tiden. Hun blir nå medisinert med chloral, som er tidens beroligende medisin. Dette skal komme til å resultere i at Bertha blir avhengig av denne medisinen - som er den samme som Amalie får i sine urolige og søvnløse perioder.

Når hun er blitt roet ned ved hjelp av medisinen, fortsetter hun og Breuer med sin «snakkekur». Men nå er det sine hallusinasjoner hun forteller om. Den siste tiden har hun nemlig begynt å hallusinere forferdelige skikkelser, hodeskaller og skjeletter. Det er som om disse hallusinasjonene er en slags groteske fortsettelser på historiene hun har for vane å fortelle mens hun er i sin dømmeaktige tilstand om ettermiddagen. Men mens det tildigere var fortellinger hun fortalte, er det nå som om hun lever seg gjennom disse hallusinasjonene ved å spille dem ut, som på en teaterscene. Hun snakker høyt mens dette pågår, og de fleste rundt henne er etter hvert i stand til å kjenne igjen innholdet i det hun spiller ut. Men det kan også være små episoder som har skjedd den siste tiden, og som har plaget eller irritert henne, som har resultert i hysteriske reaksjoner. Når hun får fortalt om noe som har vært opphavet til et bestemt symptom, er det som om symptomet forsvinner på mirakuløst vis.

Breuer legger merke til denne utviklingen, og han går i gang med det som skal vise seg å bli et maratonløp i terapi; en for en snaker de seg gjennom det som ligger bak symptomene, og han «eliminerer» dem ved hjelp av hypnose. På denne måten forsvinner for eksempel 303 tilfeller av hysterisk døvhet hos Bertha. Kuren krever en enorm utholdenhet, både hos lege og pasient.

Om ettermiddagen blir hun svært søvning. Og ved solnedgang er det som om hun glir inn i et hypnotisk tilstand. Hun snakker fremdeles kun engelsk, hun kaller denne drømmeaktige tilstanden for «clouds». Dersom hun er i stand til å gjenkalle dagens hallusinasjoner, er det som om noe lysner i henne når solen går ned og natten kommer. Hun setter i gang med å skrive og tegne, dette fortsetter hun med gjennom hele natten. Mens hun holder på med dette, er hun ganske medgjørlig.

Så går hun til sengs rundt klokken fire om morgenen. Neste morgen utspiller så det samme scenariet seg. Det er en total kontrast mellom den plagede og urimelige pasienten om dagen og den rolige, glassklare personen som arbeider om natten. Breuer kommer om kvelden, når han vet at hun er i sin drømmeaktige tilstand. Så hypnotiserer han henne, og under hypnosen fjerner han hele beholdningen av hallusinasjoner som hun har hatt siden sist de så hverandre. For at dette skal lykkes, er det viktig at han ikke utelukker noe som helst av det hun har opplevd. Men etterpå er Bertha rolig og fornøyd, som om hun har gjennomgått en slags renselse. Og den påfølgende dagen beskriver han henne som alltid lydig, flittig og til og med i godt humør. Når det har gått to dager, blir hun imidlertid igjen urolig og ulydig, og på den tredje dagen er hun igjen blitt helt uregjerlig. I en slik tilstand er det ikke så lett å hanskes med henne, selv ikke for Breuer, og selv ikke med hjelp av hypnose. Når det lykkes, har det imidlertid en slående virkning på henne.

Bertha kaller denne metoden som de to utvikler sammen for «chimeny sweeping». Hun legger selv merke til at når hun får sagt noe av det som trykker henne, forsvinner noe av det hun kaller «energiene». Men dersom det har gått for lang tid siden forrige «skorseinsfeiing», er det vanskelig å nå igjennom til henne. Da nekter hun å snakke. Siden et av hennes symptomer er hysterisk blindhet, krever hun å få kjenne hendene hans for å være sikker på at det er ham og ingen andre som vil snakke med henne.

Og noen kvelder vet Breuer ingen annen råd enn å gi henne mer chloral for å roe henne ned. Ved slike anledninger gir han henne fem gram, og det hender dette resulterer i at hun blir beruset, en tilstand som kan vare i flere timer. Dersom Breuer er tilstede under denne beruselsen, er hun oppstemt, men dersom han ikke er der, blir hun full av angst og begynner å hallusinere igjen. Denne snakkekuren deres skal komme til å vare i nøyaktig ett år, til årsdagen for Berthas innleggelse på klinikken. Da kommer det til å være som om hun bestemmer seg for å være helbredet.