-
Amalie Skram kommer gående over Kongens Nytorv i København i skumringen. På en steintrapp sitter en kone inntullet i et tynt sjal. Hun har noe sort tullet rundt hodet, og ved siden av seg har hun en kurv med papirblomster.
Konen strekker hånden frem mot Amalie med en av blomstene og sier: -- Køb, dame.
Amalie skynder seg forbi, men klangen i stemmen tvinger henne til å snu seg. Hun gir kvinnen noen småskillinger, men vil ikke ha papirblomsten. Hun fryser selv, selv om hun er godt påkledt. -- Det er ikke for blomstens skyld men fordi de jo må fryse sånn, sier Amalie.
-
Sigmund Freud utgir sitt essay om "Skjerm-minner", som handler om tidlige barndomsminner. Teksten er en dårlig skjult selvanalyse, og tar utgangspunkt i et barndomsminne om en jente i en gul kjole.
-
Sigurd Ibsen blir ekspedisjonssjef i det norske Indredepartementet for å bygge opp et utenrikskontor: Nu har Norge endelig fått sitt utenriksdepartement i orden," skriver han til sin kone Bergliot. For Sigurd har konsulatsaken alltid vært en bisak i forhold til spørsmålet om eget utenriksdepartement, men han følter seg forpliktet til å behandle saken.
-
Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.
-
Arne Garborg renskriver, med hjelp av Hulda, sine detaljerte notater fra Nordal Brunsgate 14 i Kristiania (noen hus fra der Amalie bodde fra 1883 til 1884) og "Materialisationssanserne" de to var med på den gangen våren 1893.
Det var merkelige opplevelser. Arne Garborg er slett ikke sikker på hva han skal mene om dem, men han skriver alt han opplevde ned så nøyaktig han kan, med hjelp av Hulda.
-
Edvard Munch er en mann på 36 år som tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
-
August Strindberg skriver i et brev at han nettopp har lest Amalies sinnssykeromaner. Han er full av sympati: han syns hennes inferno har vært syv ganger verre enn hans eget.
-
Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Womens Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.
-
Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.
Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.
-
Gunnar Heiberg er hjemme i Kristiania fra Paris til litt over nyttår. Han bor i Ullevålsveien, rett overfor Vor Frelsers Gravlund. Ikke langt unna, i Eugenies gate, bor hans mor, som han ofte besøker. Hans går ofte spaserturer på gravlunden.
Etter premieren på Ibsens Naar vi døde vaagner møter han Ibsen på gaten. De har en samtale om Irene i stykket. Heiberg spør Ibsen hvor gammel hun er. Ibsen svarer at hun er 28 år, mens Heiberg mener at hun er 40.
-
Gustav Vigeland har sin andre separatutstilling. De siste årene har han arbeidet med en rekke inderlige kjærlighetsgrupper i statuettformat, alvorstunge og uten Rodins sensualisme. Figurene er magre og langstrakte, preget av l'art nouveaus flytende linjer.
De erotiske gruppene hans vekker atskillig oppmerksomhet. Omtalen er rosende, men avsetningen begrenset, og for å overleve søker han oppdrag ved domkirken i Trondheim. Der er restaureringen kommet så langt at skulpturutsmykningen er blitt aktuell.
-
Edvard Munch er blitt 36 år gammel. Han tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
Denne sommeren maler han bildet Livets dans. I fjor vår var han i Firenze og studerte blant annet Botticelli, som han kjøpte flere reproduksjoner av, og bildet han nå maler har likhetstrekk med Botticellis komposisjon i det kjente bildet Primavera.
-
Lovise Alver, som nå er 76 år gammel, sitter i sofaen mellom Edvard Munch og Sigurd Høst i Kirkeveien i Kristiania. Edvard kaller henne Dikterindemoderen og behandler henne med alle tegn på ærbødighet. Ingen kan være så høvisk som Edvard Munch, når han mener det er på sin plass. Denne dagen er Lovise munter og morsom og meget vakker.
-
Camille Claudel forandrer stilen, fra den upolerte naturalismen til en mykere og mer konvensjonell stil.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):
"I got tired yesterday, and today I cannot go on writing along the lines I intended, because the thing is growing. There is something to it. It is dawning. In the next few days there certainly will be some additions to it. I shall write you then, when it has become transparent.
-
August Müller, Amalies første ektemann, blir begravet i Nykirken i Bergen. Han døde i New Orleans mens han var på tot som sjøkaptein.
-
Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.
Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.
-
Harriet Bosse, som skal bli August Strindbergs tredje kone, går forbi dikterens vinduer på Banérgatan i Stockholm. Hun presser ansiktet mot vindusruten og hvisker en hilsen om godt nytt år.
