Amalie Skram møter en forfrossen kone på Kongens Nytorv i København og gir henne noen skillinger

Amalie Skram kommer gående over Kongens Nytorv i København i skumringen. På en steintrapp sitter en kone inntullet i et tynt sjal. Hun har noe sort tullet rundt hodet, og ved siden av seg har hun en kurv med papirblomster.

Konen strekker hånden frem mot Amalie med en av blomstene og sier: -- Køb, dame.

Amalie skynder seg forbi, men klangen i stemmen tvinger henne til å snu seg. Hun gir kvinnen noen småskillinger, men vil ikke ha papirblomsten. Hun fryser selv, selv om hun er godt påkledt. -- Det er ikke for blomstens skyld men fordi de jo må fryse sånn, sier Amalie.

-- Ja, dame, det gør jeg også, så kvinnen på den kalde stentrappen og bøyer seg fremover og gråter. Amalie blir ikke kvitt bildet av henne. Hun føler seg skamfull på tilværelsens vegne.