I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver til Erik: «
Både første og anden pintsedag kjørte onkel Thiele os ud i skoven i sin fine vogn, tiltrods for den hundekulde med øsende regn og haglbyger. Vi spiste frokost på fine steder, og havde det bare godt. Anden pintsedag satte de mig af ved Skovgaard hos Hegels, hvor jeg var buden til middag for at være sammen med B.B.»
Skram, A. Brev til Valdemar Irminger. Korrespondanse 1885-1935, Statens arkiver, København.
og
brev til Erik Skram 24. mai 1899 fra Garton, J. (2002). Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1889-1899. Oslo, Gyldendal.