-
Amalies novellesamling Sommer utkommer i København. Anmelderne er ikke særlig positive. Novellene har alle stått på trykk i tidsskrifter for en god stund siden.
Men Amalei venninne Hulda Garborg leser boken med den største bevegelse. Så mye sorg og forståelse samlet mellom to permer! Hulda ligger på sauseskinnet sitt og leser, skriver hun i et brev. Der har Amalie likt seg så godt.
-
Amalie skriver brev til sin mor Lovise og sender henne sin bok Sommer. Hun drysser velsignelser over moren, og beklager at boken er så trist, og dessuten at den heller ikke er særlig kristelig. Men hun forsikrer moren om at hun selv er trygg i sin tro. Sønnen Ludvig skal komme snart nedover til henne på besøk, skriver hun.
-
I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver til Erik: «
