Galleri
-
Amalie er nesten ferdig med romanen S.G. Myhre, som er det tredje bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun har vært hjemme en stund og lest korrektur, så reiser hun og Småen til Hornbæk og tar inn hos vennene Georg og Ane Cathrine Achen i Sandgaarden.
Hun er sliten av nattevåk og barnepass, og forsøker å skrive. Vennene tar godt vare på henne, og Erik følger snart etter. Georg Achen er maler, han har studert på Søren Krøyers malerskole og stiller regelmessig ut på Charlottenborg og senere på Den frie utstilling. Mest kjent er han for sine portretter.
-
Amalie og Erik Skram har drevet vennen, maleren Georg Achen, nesten til vanvidd ved å være svært upålitelige når det gjelder å møte opp for å sitte modell for et dobbeltportrett av dem som han arbeider med.
Achen skriver i et brev at han nå har skåret i stykker bildet, rett gjennom hodene deres.
-
Amalie må hver dag ut til LIndevangen for å sitte modell for Georg Achens maleri, som han aldri blir helt fornøyd med. Det forsinker henne i skrivingen.
-
Amalie må hver dag ut til LIndevangen for å sitte modell for Georg Achens maleri, som han aldri blir helt fornøyd med. Det forsinker henne i skrivingen.
-
Amalie Skram er nervøs og urolig. Hun bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen på Fredriksberg. Hun forsøker å arbeide. Ektemannen Erik og datteren Johanne er hjemme i Store Kongessgade.
-
Amalie er syk og nedtrykt og bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen for å få pleie og hvile mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene, skriver hun til Erik.
De inviteres til Achens.
-
I Hornbæk er det sterk varme. Amalie Skram skriver hjem til sin mann Erik i København:
"Hvad siger Du til denne overhændige sommer? Det vilde være absolut dejligt, hvis man ikke altid herude gik med denne uhyrlige stank i sin næse.
-
Amalie Skrams nerver er tynnslitte. Hun får ikke til å skrive, og er overbevist om at hennes mann Erik er utro. Hun flytter til vennene Ane Cathrine og Georg Achen er stund for å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre.
Det er antakelig dette året hun avkrever sin bror Ludvig Alver et løfte at dersom det er mulig for ham, skal han vise seg og gi henne et tegn etter sin død.
-
Amalie Skra sitter hjemme i leiligheten i København og skriver mens datteren Småen er hos vennene Ane Cahtrine og Georg Achens i Hellebæsgaard.
Siden skal hennes mann Erik ta med Småen til Bornholm, mens hun selv fortsetter å skriver hjemme.
Erik forsøker å få henne til å komme til den, slik at hun kan kombinere skrivingen med ferie. Og i slutten skal hun komme til å la seg friste og tar båten til Bornholm. Hun har da med seg hele kladden til det som skal bli romanen På Sct. Jørgen.
-
I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver til Erik: «
-
Erik Skram kommer hjem fra Amerika. Reisen har ikke helt gått etter planen. Han har riktignok opprettet utvalg eller avdelinger i 11 av de største amerikanske byene, og holdt foredrag om danske forhold og om foreningens program om å samarbeide over havet med forretningslivet, men de utvandrede danskene har ikke helt vist forståelse for ideen om eksport og import mellom Danmark og USA som Erik bringer med seg.
-
Amalie Skrams venner Valdermar Irminger og Ane Cathrine og Georg Achen samarbeider om å passe på henne. Selv skriver Amalie til Irminger at det er som om det faller byrder fra henne når hun tenker på at hun ikke lenger skal måtte være gift med Erik.
-
Amalie Skram, som har brutt ut av ekteskapet med Erik etter lang tids kvaler og konflikt, har sterke og motstridende følelser: Hun føler lettelse, men er også bitter på at hun har blitt så lenge i et forhold der hun mistenker Erik for å ha vært utro. Samtidig bebreider hun seg selv for å ha oppført seg på en måte som har støtt ham fra henne.
Hun skriver i et brev til vennene Ane Cathrine og Georg Achen:
-
Amalie er opprørt etter at hun har skrevet en aritkkel i Politikken som har vakt stor forargelse, særlig hos hennes venn Georg Achen. Hun har tydeligvis fått mange kommentarer, blant annet fra hennes gode venn Irminger.
-
I København holdes en minnehøytidelighet for Amalie i Studenterhuset. Salen er pyntet med norske farger og full av mennesker og blomster. August Enna har komponert en ouverture, og Viggo Stuckenberg har diktet en sang. Alle synger med.
Poul Levin holder minnetalen, og Betty Nansen leser et dikt skrevet til anledning av L.C. Nielsen. Sudenter med hvite skjerf er marsjkalker. Salen er pyntet under veiledning av kunstneren Rasmus Christiansen. Alle gassbluss langs veggene er tent, men ikke i de store buelampene midt i salen.
-
Småen bor stadig hos Achens etter Amalies død. Hun blir også tatt var på av familien Hørup.