Erik Skram kommer hjem fra Amerika. Reisen har ikke helt gått etter planen. Han har riktignok opprettet utvalg eller avdelinger i 11 av de største amerikanske byene, og holdt foredrag om danske forhold og om foreningens program om å samarbeide over havet med forretningslivet, men de utvandrede danskene har ikke helt vist forståelse for ideen om eksport og import mellom Danmark og USA som Erik bringer med seg.
Det danske kirkelivet på prærien er dessuten preget av sterke indre stridigheter, mellom blant annet grundtvigianerne og indermisjonens miljøer, og Erik kommuniserer heller dårlig med grundtvigianerne. Hans kone Amalie Skram har på sin side opplevd mange kalamiteter i løpet av sommeren. Hun klarer ikke å dy seg fra å hentyde til Eriks utroskap. Det blir i det hele tatt ingen gledelig gjenforening mellom de to ektefellene, som lenge har slitt i ekteskapet, ikke minst på grunn av Amalies sjalusi. Alt blir bare verre.
Amalie skriver til sin venn Irminger om hvor stygt Erik har behandlet henne. Hun har krevd skillsmisse, men det vil ha ikke være med på, skriver hun. Hun føler at hun går til grunne både kropslig og sjelelig i dette forholdet.
Hun betror seg også til svært mange om tingenes tilstand: Garborgs, Achens, Feilbergs, Edvard Brandes, Emma Gad, Hegels, Ella Brunchorst. I oktober skal hun igjen fkomme til å være fast bestemt på å skilles, og ber en venn om å ordne skillsmissepapirene.
Vennene Ane Cathrine og Georg Achen stiller også opp igjen. Amalie bor hos dem noen ganger i løpet av høsten, og fra midten av desember, mens Erik flytter ut av leiligheten i Classensgade. Erik skriver også til Ane Cathrine og ber henne ivareta Amalies interesser, for selv finner han det umulig å snakke med henne. Det er tydelig at han syns at skillsmissen er Amalies skyld, og det plager ham at hun forteller alle om hvor dårlig han har oppført seg, han som har ofret så mye for å redde dette ekteskapet.
Det er stadig først og fremst spørsmålet om sjalusi som står mellom dem. Amalie mener hun nå ser alt om dette slik det egentlig er -- men hun tør ikke snakke til ham om det. Når Amalie og Småen kommer hjem etter jul, har Erik flyttet ut, men ikke tatt med seg noen av sine eiendeler. Frakkene henger der de alltid har hengt, og han har latt vasken sin ligge.
Han har tatt inn på Hotel Kongen av Sverige i Havnegade. Det skal komme til å gå flere måneder før han får seg sin egen leilighet.
Hvidt, K. (2016). Det moderne gennembrud set igennem Erik og Amalie Skram. København, Forlaget Vandkunsten. s. 374
og
Skram, A. Brev til maleren Valdemar Irminger København, Rigsarkivet.
https://amalieskraminfo.wordpress.com/amalie-skrams-brev-til-valdemar-irminger/