Galleri
-
Edvard Brandes blir født i København av jødiske foreldre. Hans bror Georg er fire år gammel. Ernst er to. Edvard kommer til å bli en svært viktig og omstridt kulturpersonlighet, en venn av Amalie Skrams andre ektemann Erik Skram, og etter hvert også en viktig venn og rådgiver for Amalie selv.
Dessuten kommer han i sitt andre ekteskap, og etter mange forviklinger, til å gifte seg med hennes venninne Ingeborg. Ingeborg er københavnerjente, født Gad.
-
Edvard Brandes blir født i København. Faren er en 31 år gammel jødisk kjøpmann. Moren er 29, de har allerede to sønner: Georg på fem og Ernst på tre. Edvard skal komme til å gifte seg med Frits Thaulows første kone, danske Ingeborg som på den tiden kommer til å være Amalies nære venninne, og dessuten søster til Mette -- og Mette skal komme til å gifte seg med Paul Gauguin.
-
Georges-Eugene Haussmann starter renoveringen og ombyggingen av Paris. Arbeidet skaper nye forbilder for moderne byplanlegging.
-
Erik Skram og hans kamerat Holger Drachmann er to gutter på tolv år som går sammen på Metropolitanskolen på Frue Plads i København. Erik er en begavet, gutt, men han trives ikke på skolen. Den nye skoleordningen fra 1850 har sørget for at det er kommet til realfag som geografi, naturhistorie og moderne språk, særlig fransk, men ikke tysk, for det hører hjemme i dansktimene i det dansk-tyske monarkiet. Dessuten har de gymnastikk, og også svømming, som imidlertid blir stoppet, da vannet i Nyhavn er så forurenset at statslegen griper inn.
-
Edvard Brandes gifter seg med Harriet Salomonsen og drar på bryllupsreise til Paris, Tyskland og Italia.
-
Edvard Brandes og Holger Drachmann har premiere på sinn nyttårsrevy «Nytaarsaften» på Casino i København.
-
Erik Skram, som nå bor i Borgergade 91, femte etasje, tar mot til seg og skriver et brev til Georg Brandes der han ber mesteren om å lese sluttscenen i et kjærlighetsdrama han strever med. Georg overlater imidlertid saken til sin bror Edvard Brandes.
I et par år har de to brødrene utgitt tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, som de har gått Gyldendal til å finansiere, slik at de kan ha et talerør for sine synspunkter.
-
Holger Drachmanns roman Tannhäuser utkommer i København. Holger er en av Erik Skrams barndomskamerater. Tittelen er hentet fra Wagners opera, som har hatt sin første oppførelse i Danmark året før.
Romanen utspiller seg i en prestegård og på en fornem herregård, og er ispedd dikt. Handlingen er svulmende og romantisk og involverer grevens unge datter som er gjenstand for noen unge sangeres stormende frierier.
-
Edvard Brandes blir denne våren doktor i orientalistikk i København. Han har god økonomi, og råd til å låne sin bror Georg penger. Han har mye kontakt med Erik Skram, som er med i et fast l'hombre-parti med to av Edvards jødiske slektninger.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Alexander Kielland skriver i brev til Edvard Brandes om en episode med faren i Stavanger.
Han skriver om hvordan han en dag har sett sin far i vognskjulet. Faren arbeidet med en slede som Alexander hadde klaget på hadde for kort plass i baksetet for hans lange ben. Faren er 63 år gammel, bankdirektør og en av byens fremragende borgere. Han kryper omkring på gulvet, skitten og støvete, med munnen full av småspiker. Døren til gaten står så mye åpen at han kan få lys til å arbeide,men så mye lukket at de forbipasserende ikke får øye på ham. Han gjør nydelig arbeid på sleden.
-
Alexander Kielland skriver et hjertelig brev til Georg Brandes, som han nettopp har fått brev fra. Han er blitt oppfordret av høvdingen til å skrive en roman, og svarer med å skriver at det er blitt tent en brann i hans hjerte.
Han vil svært gjerne treffe Brandes i København, hos Georgs bror Edvard, som han allerede er blitt god venn med.
Kielland beskriver ei brevet seg seg selv og sin stilling slik:
-
Edvard Brandes unge kone Harriet Camilla Salomonsen begår selvmord i København ved å drikke filmfremkallingsvæske. Hun er 23 år gammel og har vært gift med Edvard i seks år. De har to døtre på tre og fem år sammen.
Harriet har den siste tiden vært svært ulykkelig på grunn av en kjærlighetsaffære med komponisten Victor Bendix.
Hendelsen blir neddysset kraftig i pressen. Det følgende året vil for Edvards del komme til å handle om å komme seg over sjokket, finne frem til et nytt liv som enkemann med to små barn, og dessuten kvitte seg med en elskerinne.
-
Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.
Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.
-
Edvard Brandes er i Kristiania etter oppfordringer fra broren Georg. Her treffer han en rekke norske kunstnere og kulturpersonligheter, blant annet Frits Thaulow, som fører stort hus på Drammensveien med sin unge, danskfødte kone Ingeborg Gad, som er søsteren til Mette, som er gift ed Paul Gauguin.
Frits og Ingeborg kjenner Edvard Brandes godt fra København, hvor de hørte til klikken rundt Holger Drachmann i sin tid.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes fra Stavanger. Han er i perlehumør i dag, for han har nettopp fått tilsendt nye klær fra Hamburg, og skal ut på turné med sin nye roman Garman & Worse.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.
Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.
-
Edvard Brandes har Edvard Brandes har forlatt sin forlovede Maria Heiberg i Paris. Han er lei av henne. Det takler hun dårlig; hun sender ham fortvilte brev.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes, som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen med sin bror Georg, som Kielland er invitert til å være med som bidragsyter til. Det har Kielland i utgangspunktet takket nei til, av patrioiske grunner, som han sier.
-
Alexander Kielland skriver til August Strindberg og takker for brevet og portettfotografiet han nettopp har fått. Det gleder ham å se at Strindberg, som han har brevvekslet med en tid, er så ung. Så kan de begge leve riktig lenge, skriver han, slik at fiendene deres får gulsott av ergrelse. Han legger ved sitt eget portrett i brevet. Han skriver at han blir forskrekket når han ser hvor korpulent han er blitt; han lever nemlig fremdeles i den innbilning at han er en slank yndling. Og han ber Strindberg fortelle mer om seg selv.
-
Gunnar Heiberg skriver til Edvard Brandes, som har nettopp er blitt kjent med, om sin våknende sosiale interesse. Han har begynt å lese statsøkonomi, og går i flere timer daglig rundt med en av fattigforstanderne for å se seg om å lære å kjenne folk og forhold som tidligere har vært en ukjent verden for ham.
Han er begynt å skrive på det som etter hvert skal bli skuespillet Tante Ulrikke. Han tilbringer også mye tid sammen med Frits Thaulow. Og han skriver i Dagbladet.
-
Edvard Brandes er dypt forelsket i Nini Gad, født Thaulow. Men Alexander Kielland forstår seg ikke på forelskelsen: Nini har overhodet ikke gjort noe inntrykk på ham, skriver han. Hun snøvler og snakker med spytt i munnvikene, det er nå hans mening.
-
Edvard Brandes' forlovede Maria Heiberg sendet fortvilede brev fra Menton ved den itlalienske grense. Hvis han hever forlovelsen, vil hun dø, erklærer hun.
-
Edvard Brandes stykke Lægemidler har uroppførelse i Stockholm. Strindberg har oversatt det på rekordtid til svensk. Det handler om striden mellom naturmedisin og skolemedisin, og om en erotisk konflikt.
Stykket selger godt i Danmark, men får dårlige anmeldelser i svensk presse.
-
Edvard Brandes skriver til Ingeborg Thaulow, som han har et fortorlig forhold til, om gleden over å være far. Vinteren har vært hard i København, og barna er stadig forkjølet, kan han fortelle. Men har er så stolt av dem: Treåringen kan alle bokstavene, og fireåringen har lært å strikke.
Siden kommer Edvard og Ingeborg komme til å gifte seg.
-
Alexander Kielland flytter med familien til København, og villaen Hjortevang. Her skal de bli boende de kommende to årene. I København blir han mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og er mye sammen med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen.
-
Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.
-
Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.
-
Georg Brandes, som i flere år har bodd i Berlin sammen med familien fordi han anses som for radikal for det dannede akademiske miljøet i København, skriver på en bok om litteraturens moderne gjennombruddsmenn. I den kommer det tydelig frem hva han mener må være kravene til en ny form for mandighet: Idealet er den opplyste, humane, radikale legen.
-
I København har Edvard og Georg Brandes sammen med Viggo Hørup nå i et års tid drevet avisen Morgenbladet. Erik Skram er redaksjonssekretær. Det er Hørups og brødrene Brandes’ artikler som trykkes på avisens forside som gir den karakter og ideologisk retning, og så er det Eriks oppgave å ta seg av det vanlige nyhetsstoffet. Det er et stort og stressende arbeid å få samlet og redigert alt stoffet og annonsene innen typografene begynner å rope utålmodig om at det er på tide med trykkstart om kvelden.
-
Edvard Brandes skriver et flørtende brev til sin fortrolige venninne Ingeborg Thaulow, som har forsøkt å invitere ham på besøk til Kragerø, hvor hun tilbringer vinteren sammen med Frits og barna. Ingeborg er nær venninne med Amalie Müller.
Han skriver:
«Kjære Frue!
-
Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.
-
Gunnar Heiberg har skrevet ferdig det teaterstykket som etter hvert skal bli hetende tante Ulrikke. Han sender det til Edvard Brandes. Brandes kritiserer det temmelig sterkt, og etter et par måneder skriver Heiberg tilbake, et langt brev der han forsvarer stykket sitt scene for scene. Han skriver ikke naturalistisk skriver han, men interesserer seg for de hyppige gjentakelser, misforståelser og feiltakelser som gjør en scene interessant.
-
Edvard Brandes driver for tiden en krevende dobbeltflørt med Frits Thaulows kone og søster på samme tid. Nini Thaulow er gift med Ingeborgs bror Johan Henry Theodor Gad, som Edvard har truffet og forelsket seg i på sine besøk i Kristiania i april og oktober 1880.
I dag skriver han brev til Ingeborg Thaulow, som nå er tilbake i Kristiania fra Kragerø sammen med Frits og barna.
Han skriver:
-
I København grunnlegges Studentersamfundet i et møte i huset på hjørnet av Højbro Plads og Gammel Strand. De velger et navn som tilsvarer navnet på studentforeningen i Kristiania, og på samme måte som den norske foreningen knytter de seg til den mest frisinnede delen av Venstre. Kvinnelige studenter blir også invitert inn som medlemmer.
De skaffer seg noen lurvete lokaler i Badstuestræde, og her bygges det etter hvert opp et sterkt faglig fellesskap og kampvilje mot Højres stadig strammere politikk.
-
Edvard Brandes er på seiltur med Frits Tahulow og stopper i Gøteborg. Her treffer han en rekke svenske radikale kulturpersonligheter, som S. Hedlund og Karl Warburg. Disse er meget skeptiske til Strindberg, som de mener er et åndløst og sjelløst menneske som burde konsentrere seg om å elske, ikke hate.
-
Edvard Brandes er med Frits og Ingeborg Thaulow på båtseilas i seilbåten til Skagen. De reiser til og tilbringer tid i Edvards sommerhus, og også i Skagen, der de besøker Krøyer og Ancher, og dessuten Drachmann, som Ingeborg er svak for.
Edvard og Ingeborg skal etter hvert komme til å gifte seg.
-
Holger Drachmann er på besøk hos Bjørnsons på Aulestad. Han skriver senere i et brev til Georg Brandes at man i Norge stiller seg skeptiske til Edvard Brandes sinnelag, hans tirrende vesen, hans blaserte språk, hans kynisme og hans måte å omgås damer på. Han har etter nordmennenes syn både noe dårlig fransk og noe dårlig jødisk i seg, mener Drachmann.
-
Alexander Kiellands datter Else blir født. Romanen Skipper Worse kommer ut, samt Garman & Worse, Skuepsil i fire akter (sammen med Edvard Brandes).
-
Edvard Brandes skriver et av mange brev til Nini Gad, som er Frits Thaulows søster, og gift med Ingeborg Thaulows bror Theodor:
"Frits, Frue og Kielland havde tilbragt nogle Dage her hos mig. De kom fra den farlige Ven, fra Skagen, hvor hele Selskabet - Fruen undtagen - havde været fulde som Alker - () Kun Frits var i lysende Flammer over de Helsingørske Skjønheder, og han satte dem ikke ringere i Brand. Saadant Hjerteknuseri har jeg aldrig set Magen til, hele Marienlyst laa for hans Fødder, naar han trak op.
-
Holger Drachmann skriver en sang med hentydning til det fransk-jødiske og usympatiske i uvennen Edvard Brandes' fremtoning. Han fremfører den på Aulestad-festen hos Bjørnson, og det blir startskuddet for at den blit spredt i den danske pressen.
Dette blir anledningen til Drachmanns brudd med det danske Venstre. Heretter oppfattes han som høyresidens skald. Erik Skram er blant dem som er svært forbitret over sin gamle skolekammerats utspill.
-
Holger Drachmann, som har vært blant gjestene på dikterfesten hos Bjørnson på Aulestad, skriver til Georg Brandes om hvor upopulær Georgs bror Edvard Brandes er blant nordmennennene på grunn av sitt tirrelige vesen, sitt blaserte språk, sin kynisme, og sin måte å omgås damer på. Holger mener alt dette er eksempler på de dårlige jødiske karaktertrekk hos Edvard.
-
Amalie bør ta seg sammen og jobbe med oversettelsen av det religionskritiske verket hun oversetter for Bjørnstjerne Bjørnson, men blir hele tiden avbrutt av selskapelighet.Hun skriver til Erik Skram om sladder fra vennekretsen, og om kalamiteter i husholdet. Et forkle og en fårestek er blitt stjålet fra husholdningen. Tjenestefolkene beskylder hverandre.
-
Edvard Brandes skuespill Et besøg utkommer i København. Det uttrykker forargelse over at menne gjerne må ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinner må holde seg i skinnet.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten, skriver han.
Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer.
-
Edvard Brandes står på farten til Paris, forteller Erik Skram i et brev til Amalie Müller. Han har utgitt teaterstykket Et besøg, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt.
Brandes har gitt ham en slags unnskyldning for ubehagelighetene dette har påført Erik Særlig i forhold til Amalie, som ikke tar lett på saken.
-
Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.
En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om den fortvilende sjalusien hun opplever. Hun har lagt seg syk og er fullstendig lamslått. Hun har nemlig fått et anonymt frev fra en dansk dame som skrive at Erik er en stor Don Juan, og modell for den sleske Don Juanen i Edvard Brandes stykke Et besøg. Han har for eksempel nettop hatt et forhold til en ung pike, står det i brevet.
-
Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.
-
Amalie Müller har vært i selskap hos familien Vibe, i etasjen under leiligheten der hun og broren Vilhelm bor i sammen med hennes to sønner Ludvig og Jakob og hans sønn Jakob. I Vibefamilien fins to unge døtre; den ene, Ingse, Isabella, skal bli Munchs gode venninne, den andre, Lolly (Isabella) skal komme til å gifte seg med Amalie og Vilhelms yngre bror Ludvig. Men det er ennå mange år til.
-
Erik Skram har vært i middag hos sin venn Alexander Kielland, og har en del å fortelle Amalie Müller om utviklingen i det stormfulle ekteskapet til Frits og Ingeborg Thaulow, som har et forhold til Edvard Brandes, og mye annet. Mer enn noen gang ønsker Erik å ha Amalie hos seg. Han er redd de begynner å bli gamle. I selskapet diskuterte de Amalies fortelling Madam Høiers leiefolk. Erik refererer nøyaktig hva som ble sagt.
-
Erik Skram har bestemt seg for at han ikke lenger kan fortsette i sin underbetalte jobb som redaksjonsekretær i danske Morgenbladet. Avisen styres av Edvdard Brandes og Viggo Hørup, og Erik er overarbeidet og uten den innflytelsen han føler han fortjener. Dette skriver han om til Amalie Müller. Han er svært begeistret over at hun har fortalt ham at hun er tidlig oppe om morgenen. Og han forsøker å forklare henne hvordan han føler seg i forholdet til henne, og i livet generelt, for tiden.
-
Erik Skram har truffet Edvard Brandes og fått vite litt om teksten som Bjørnstjerne Bjørnson snart er klar med. Edvard er hans venn, men det har skaffet Erik problemer at alle ser ut til å mene at Edvard har brukt ham som modell for kvinnenedleggeren i stykket Et Besøg. Han har diskutert der med Amalie Müller.
-
Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt må skje i hemmelighet.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.
-
Alexanders Kiellands teaterstykke Garman og Worse, som han har bearbeidet på bakgrunn av romanen med samme navn ved hjelp av Edvard Brandes, må la teppet gå ned midt i andre akt på teatret i København, fordi teatrets katt plutselig kommer spaserende inn på scenen. Stykket har ellers vært en stor suksess. Det handler om sypiken Marianna som blir gravid med skipsrederesn dekadente sønn, og om hvordan historien skjules for borgerskapet. Dette er første gang en gravis kvinne blir fremstilt på scenen.
-
Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie Müller i Kristiania i et brev til Erik Skram i København. Nå er Ingeborg reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin mens hun ligger på barselseng. Mens Ingerborg er bortreist bor hennes mann Frits Thaulow sammen med barna i hennes leilighet, kan Amalie fortelle. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk?
-
Amalie Müller skriver i et brev til sin elskede Erik iSkram København om sin avsy for jøder. Det er brødrene Brandes som får ungjelde som representanter for jødene. Hun skriver blant annet:
"at jeg ikke kan fordrage dette jødepar, og at jeg har en stærk fornemmelse af at de på mange måder har kuet og ensidiggjort åndslivet dernede. Dette om de "underjordiske rødder" frydede mig. Der er noget op af afgrunden kommet ved disse funklende slangglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser.
-
Frits Thaulow blir separert fra sin kone Ingeborg. I København sitter Edvard Brandes, som er blitt enkemann med to små jenter, nervøs i København og venter på Ingeborg. Det skal komme til å gå tre år før skillsmissen er et faktum. Forholdene er anspente, og Inebgorg er nedtrykt.
-
I Kristiania ligger tåken tykk. Været er mildt, man vandrer rundt som i en underjordisk by, eller en by som en sunket. Slik beskriver Amalie Müller den i brev til Erik Skram i København: «Man ser ikke en alen frem for sig, støder lige mod medmennesker, og redder sig i yderste sekund fra at knuses mod en lygtepæl.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hans nære vennskap med Edvard Brandes føles litt beklemt for tiden, på grunn av Edvards kjærlighetsaffære med Ingeborg Thaulow. Ingeborg er Amalie Müllers venninne. Bjørnson har lenge vært på Alexander i sakens anledning, og kan ikke fatte hvorfor han vil pleie omgang med en som Edvard. Han har erklært seg selv som Edvard fiende. Men Edvard og Alexander har hatt et nært samarbeid gjennom flere år, og det er ikke så enkelt å sette strek over et slikt vennskap.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har fått nyss om at Amalie Skram har giftet seg med Erik Skram. Han skriver et hjertevarmt og inderlig brev til henne med lykkeønskninger for ekteskapet. Han kommer med en omfattende beskrivelse av personligheten hennes, lidenskapen og sanseligheten. Også den kjønnslige sanseligheten. Han skriver om Erik: «Vet han, at du er og søger din styrke i at at være en frygtelig sanselig natur, i mat, i farver, i drik, i kønslyst og later om om du ikke er det!
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram fra Paris. Han er glad for at det går bra med henne og Erik. Men han advarer henne -- har ikke Erik en tendens til å bli "hus-grin"? Det har han! Hun må passe seg for hun er nervøs, og det er Erik og, og det kan bli trøbbel. Og han gjør kjærlig narr av hvordan Amalie skirver flere sider i sitt brev om hvordan hun syns han tar feil, uten å gjøre oppmerksom på hva det er hun viser til. I det hele tatt fekter hun vindmølleaktig mot ting han ikke forstår hva er. Både Bjørnson og Karoline ler godt av dette.
-
Amalie Skram forteller sin venn Arne Garborg om sin motvilje mot jøder, og om Georg Brandes, som er på vei til en foredragsrekke i Polen. Hun skriver også sin hjertens mening om Henrik Ibsen. Den mannen er ferdig, mener hun. Hun har nettopp lest hans nye stykke Vildanden, som hun syns er på alle måter elendig.
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams roman Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av hennes grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.
-
I København åpnes Skandinavisk Panoptikon. Det ligger rett i nærheten av Tivoli, og er et utstillingslokale med voksfigurer av kjente kulturpersonligheter.
Her kan man blant annet se en scene gjeskapt fra kafeen Bernina. Voksdukken som fremstiller August Strindberg skremmer både hunder, barn og gamle damer. Strindberg sitter anspent og alene ved et hjørnebord bakerst i lokalet med bena i kors mens han stirrer på noe som ingen andre kan se, kanskje en kvinne, omtrent som om han skulle ha fått øye på en rotte.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram om hans flaue følelse for Edvard Brandes' skuespill Efter selskab, som nylig er publisert i tidsskriftt Tilskueren. Han syns stykket gir inntrykk av at kjærligheten går ut på at et mannlig kjønnsorgan kommer gående på flueben mot et ditto kvinnelig, og så begynner forhandlingen. Men så nakent er ikke livet, mener Bjørnson.
-
Gunnar Heiberg setter opp Edvard Brandes' Et Besøg på Den Nationale Scene i Bergen. Stykket vekker forargelse blant den konservative opinionen i byen. Man anser det som uanstendig. Erik Skram anses for å være modellen for stykkets umoralske kvinneforfører.
-
Amalie Skram er ankommet Bergen. Hun bor hos venner, besøker sønnen Ludvig, omgås gamle venner, går i selskap og i teatret. Hun ser ikke noe til sin eksmann August Müller, men hører at han drikker, og at han er ulykkelig i sitt nye ekteskap med Kaja.
-
Edvard Brandes føler seg nervøs, pirrelig og syk. Han har flere sammenstøt med sin bror Georg mens han venter på avklaring i skillsmissen til Ingeborg fra Frits Thaulow.
Han skriver til August Strindberg at det måtte være herlig å kunne dø uten for mange ubehagelige forberedelser.
-
Paul Gauguin stiller ut 19 bilder på salongen i Paris. Edvard Brandes er ankommet Paris, og går for å se sin svogers verker. Gauguin observerer ham bak en søyle og rapporterer hjem til Mette i København at Edvard lot som om han ikke så ham. Han fikk dessuten inntrykk av at Edvard var mindre opptatt av maleriene enn av de elegante damene som gikk rundt i de fornemme lokalene, skriver han.
-
Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.
Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.
-
Amalie Skram skriver sitt første brev til Edvard Brandes for å protestere mot en uttalelse i hans anmeldelse av hennes novelle "Bøn og Anfægtelse". Anmeldelsen står på trykk i Politiken i dag, og er for en stor del anerkjennende. Men Brandes skriver at det vil kreve en hel roman å gjøre fortellingen hennes overbevisende. Hans kommentar vedrører en av de to guttene i fortellingen hun har skrevet, og deres forskjellige reaksjoner på farens galskap. Amalie skriver:
-
Frits Thaulow og Ingeborgs separasjonstid er endelig over. Frits gifter seg umiddelbart med sin Alexandra Lasson, mens Ingeborg skal komme til å nøle i enda et år med å gifte seg med Edvard Brandes. Edvard har ellers deltatt friskt i sedelighetsdebatten med holdningen "Jeg tror på det rene i fleng, som det eneste naturlige", slik han skriver i et brev til Erik Skrams venn J.P. Jacobsen.
-
Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.
Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.
-
Edvard Brandes forsøker å hjelpe August Strindberg, som han beundrer til tross for hans tirrelige sinn. Brandes har tidligere, i 1882, slått hånden av Strindberg på grunn av hans antisemittisme, men nå trenger han ham som medarbeider i sin radikale avis Politiken.
-
Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.
-
Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.
Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.
-
Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.
-
August Strindberg spiser middag hos Mette Gauguin i København. Her er det sannsynlig at han får se noen av Gauguins bilder, og også andre modernistiske malerier som inngår i Mette Gauguins kresne samling.
Det kan også hende at han har sett noen av disse bildene hos Edvard Brandes, Mettes svoger, som han har kontakt med på denne tiden, og som hjelper Mette økonomisk ved å kjøpe flere av bildene fra samlingen.
-
August Strindberg bosetter seg i Skodborg i Danmark. Edvard Brandes besøker ham her, og skriver et stort avisintervju med ham som er en blanding av skjærende ironi og ublandet beundring. De følgende dagene slår Strindbergs sinnssyke ut i full blomst. Han føler seg ensom, og forventer at Edvard er hos ham døgnet rundt. Han sender en rekke forivrrende brev.