Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig på grunn av problemene i ekteskapet med Frits, og reiser til sin søster Mette Gauguin for å få trøst

Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie Müller i Kristiania i et brev til Erik Skram i København. Nå er Ingeborg reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin mens hun ligger på barselseng. Mens Ingerborg er bortreist bor hennes mann Frits Thaulow sammen med barna i hennes leilighet, kan Amalie fortelle. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk?

Ingeborg har visstnok tatt et bok av Edvard Brandes som lå på et bord og slengt den i veggen og sagt at hun ikke tåler å se den mannens navn. Hun og Edvard har hatt en affære, og kommer siden til å gifte seg.

Amalie mener hun kommer til å gå i hundene hvis hun ikke gjør en overmenneskelige kraftanstrengelse. Hun må lutres, skriver hun til Erik; hun må med bøyet hode gå inn i sin lidelses pine og la seg gjennomlutre av dens ild, tror hun. Det fins ingen annen måte å gjenfødes som menneske på.

Hun tror Ingeborg er for sønderrevet og tilsølet for å elskes ny. Selv føler imidlertid Amalie seg trygg hos Erik, understerker hun. Det er han som skal gjøre et menneske ut av henne.