Ingeborg Thaulow

Edvard Brandes blir født i København av jødiske foreldre. Hans bror Georg er fire år gammel. Ernst er to. Edvard kommer til å bli en svært viktig og omstridt kulturpersonlighet, en venn av Amalie Skrams andre ektemann Erik Skram, og etter hvert også en viktig venn og rådgiver for Amalie selv.

Dessuten kommer han i sitt andre ekteskap, og etter mange forviklinger, til å gifte seg med hennes venninne Ingeborg. Ingeborg er københavnerjente, født Gad.

Paul Gauguin og hans danske kone Mette flytter til en ny og større leilighet i Paris, i et mer mondent strøk enn de har bodd i så langt.

Mette får seg tjenestepike, Julie, som er tidligere modell for maleren Delacoix. Mettes søster Ingeborg, som i et par år nå har vært gift med den norske maleren Frits Thaulow, bor ikke langt unna. Hun og Frits har datteren Nina på ett år. Pauls søster Marie og hennes familie bor også i nærheten -- de er svært velstående, og bor i en leilighet som går over tre etasjer.

Paul Gauguin maler et portrett av sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

Edvard Brandes skriver til Ingeborg Thaulow, som han har et fortorlig forhold til, om gleden over å være far. Vinteren har vært hard i København, og barna er stadig forkjølet, kan han fortelle. Men har er så stolt av dem: Treåringen kan alle bokstavene, og fireåringen har lært å strikke.

Siden kommer Edvard og Ingeborg komme til å gifte seg.

Edvard Brandes innleder et forhold til Frits Thaulows kone Ingeborg (født Gad). Hun er Amalie Müllers venninne.

Amalie Müller skriver et langt og flørtende brev til Georg Brandes i anledning hans bok om Lasalle, en fransk general under napoleonskrigene. Hun beundrer Brandes og alt han skriver dypt.

I brevet nevner hun at hun har tilbrakt julen sammen med Frits Thaulow og hans familie i Kragerø, der han har slått seg ned for å male snøbilder. Men det har ikke falt noe snø hele vinteren, så ting har ikke helt gått etter planen, kan hun fortelle.

Frits Thaulow skriver brev fra Kristiania til sin venn, den svenske kunstkritikeren og litteraturhistorikeren Karl Warburg, som han har besøkt i Gøteborg året før. Warburg har invitert ham til Paris for å overvære Salonen, som åpner i mai, med Frits syns ikke han kan reise nedover nå, siden han skal ta med familien til sydligere strøk til høsten allerede. Dessuten er han svært glad i den norske våren, som nå er på full fremmarsj. Løvet spretter, og alt blir så malerisk og fargerikt, det ville være synd å reise fra dette nå.

I København grunnlegges Studentersamfundet i et møte i huset på hjørnet av Højbro Plads og Gammel Strand. De velger et navn som tilsvarer navnet på studentforeningen i Kristiania, og på samme måte som den norske foreningen knytter de seg til den mest frisinnede delen av Venstre. Kvinnelige studenter blir også invitert inn som medlemmer.

De skaffer seg noen lurvete lokaler i Badstuestræde, og her bygges det etter hvert opp et sterkt faglig fellesskap og kampvilje mot Højres stadig strammere politikk.

Edvard Brandes skriver et av mange brev til Nini Gad, som er Frits Thaulows søster, og gift med Ingeborg Thaulows bror Theodor:

"Frits, Frue og Kielland havde tilbragt nogle Dage her hos mig. De kom fra den farlige Ven, fra Skagen, hvor hele Selskabet - Fruen undtagen - havde været fulde som Alker - () Kun Frits var i lysende Flammer over de Helsingørske Skjønheder, og han satte dem ikke ringere i Brand. Saadant Hjerteknuseri har jeg aldrig set Magen til, hele Marienlyst laa for hans Fødder, naar han trak op.

Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.

Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:

"Kri.ania 7-9-82

Amalie bør ta seg sammen og jobbe med oversettelsen av det religionskritiske verket hun oversetter for Bjørnstjerne Bjørnson, men blir hele tiden avbrutt av selskapelighet.Hun skriver til Erik Skram om sladder fra vennekretsen, og om kalamiteter i husholdet. Et forkle og en fårestek er blitt stjålet fra husholdningen. Tjenestefolkene beskylder hverandre.

Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.

En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.

Erik Skram har vært i middag hos sin venn Alexander Kielland, og har en del å fortelle Amalie Müller om utviklingen i det stormfulle ekteskapet til Frits og Ingeborg Thaulow, som har et forhold til Edvard Brandes, og mye annet. Mer enn noen gang ønsker Erik å ha Amalie hos seg. Han er redd de begynner å bli gamle. I selskapet diskuterte de Amalies fortelling Madam Høiers leiefolk. Erik refererer nøyaktig hva som ble sagt.

Paul Gauguin sier uten forvarsel til familien opp jobben sin som aksjemegler. Fra nå av vil han bare male bilder. Paul er gift med danske Mette, som er søster til en av Amalie Müllers nærmeste venninner, Ingeborg, som er gift med Frits Thaulow. Paul og Mette har fem barn sammen.

Erik Skram har mistet fullstendig motet etter at hans elskede Amalie Müller per brev har erklært at det må være slutt mellom dem, og at hun flytter til Amerika. Han er dessuten lei seg for at stemningen er blitt dårlig mellom ham og Ingeborg Thaulow.

Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt  må skje i hemmelighet.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.

Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.

Frits Thaulow blir separert fra sin kone Ingeborg. I København sitter Edvard Brandes, som er blitt enkemann med to små jenter, nervøs i København og venter på Ingeborg. Det skal komme til å gå tre år før skillsmissen er et faktum. Forholdene er anspente, og Inebgorg er nedtrykt.

Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hans nære vennskap med Edvard Brandes føles litt beklemt for tiden, på grunn av Edvards kjærlighetsaffære med Ingeborg Thaulow. Ingeborg er Amalie Müllers venninne. Bjørnson har lenge vært på Alexander i sakens anledning, og kan ikke fatte hvorfor han vil pleie omgang med en som Edvard. Han har erklært seg selv som Edvard fiende. Men Edvard og Alexander har hatt et nært samarbeid gjennom flere år, og det er ikke så enkelt å sette strek over et slikt vennskap.

Paul Gauguin skriver avskjedsbrev til Mette. Hennes familie, som han lenge har hatt et anstrengt forhold til, og som støtter henne som best de kan, vil at hun skal kreve skilsmisse.

Han har lagt sine keramiske arbeider ut for salg i Paris, og gitt beskjed om at utbyttet skal sendes henne.

Gunnar Heiberg orker ikke lenger å være sammen med sin kone Didi, som gjennom flere år har utviklet et stort alkoholproblem. Han flytter ut på landet uten at hun vet det, og etter dette skal de komme til å være praktisk talt separert, selv om han i årene som kommer skal ha forsøke å hjelpe henne ved å skaffe henne penger og oppdrag som skuespiller.

Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.

Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.

Poul Levin, en dansk litterat, tilbringer julen hos Edvard Brandes og hans familie på Bygdøy i Kristiania. Han blir stupforelsket i Nina Thaulow, Frits og Ingeborgs datter.

Men Nina svarer nei til frieriet. Hun vil ikke ha ham, og dermed må han reise hjem til Danmark og skrive av seg sorgen. Det resulterer i skuespillet Antoinette, hvor han gjendikter sin forelskelse og og i virkeligheten formulerer et nytt frieri til Nina.

Edvard Brandes selv er forelsket i en av Hetnas venninner, Elise Rustad.

Edvard Brandes er fortsatt i dyp livskrise, og befinner seg i Paris. Der er også hans ekskone Ingeborg, som bor hos sin datter Else, som hun har med Frits Thaulow, og som utdanner seg til skuespiller.

Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.

Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.