Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.
Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.
Dette er Amalies første skildring av sammenbrudd og galskap. Hennes egen svoger i første ekteskap, presten Jonas Müller, som hun kjente godt fra tiden hun var forlovet med August Müller og på besøk på Jonas prestegård i Vanylven, har lidd samme skjebne. Han var innlagt på Gaustad samtidig med Amalie, og døde der.
København
Tilskueren 1886, s.346-87.