-
Paul Gauguin stiller ut 19 bilder på salongen i Paris. Edvard Brandes er ankommet Paris, og går for å se sin svogers verker. Gauguin observerer ham bak en søyle og rapporterer hjem til Mette i København at Edvard lot som om han ikke så ham. Han fikk dessuten inntrykk av at Edvard var mindre opptatt av maleriene enn av de elegante damene som gikk rundt i de fornemme lokalene, skriver han.
-
Camille Claudel forlater sin elsker Auguste Rodin i Paris for å tilbringe sommeren sammen med venninnen Jessie Lipscomb i England. Hun skal være borte helt til september. Rodin er vill av lengsel etter henne, og sender intense brev med kjærlighetserklæringer via Jessie. Etter en stund reiser han etter dem, under dekke av å skulle besøke en student i London. Forholdet mellom Camille og Auguste er anspent nå, siden Rodin lever sammen med Rose Beuret, som han har en sønn med. Han sender Rose til venner på landet.
-
Alexander Kielland bor til leie hos Tore Rasmussen (Alexanders venninne Lisas bror) på Orre.
-
I Chicago er det politiske opptøyer. Fire unge anarkister blir hengt torget. Dette skal komme til å bli en sentral politisk hendelse, og bli betegnet som Haymarket-opptøyene.
Knut Hamsun skal komme til å være en av de som beklager hvodan anarkismen er blitt misforstått av menigmann.
-
Knut Hamsun holder foredrag om Kielland og Strindberg i banksalen på Gjøvik. Det er bare kommet seks tilhørere, høy og alvorlig bestiger Hamsun talerstolen og begynner på foredraget sitt.
Først er han litt treg og famlende, men så snakker han seg opp, og leverer intens, lyrisk foredragskunst.
Han bruker eksplosive, flammende bilder, heftige utfall og varsom, kjærtegnende lyrikk, det gjør sterkt inntrykk på tilhørerne.
-
I København er vårværet nydelig. Det er kommet litt regn, og det er lenge siden man har opplevd byen så varm og vakker og sommeren så langt kommet
-
Amalie Skram skriver sitt første brev til Edvard Brandes for å protestere mot en uttalelse i hans anmeldelse av hennes novelle "Bøn og Anfægtelse". Anmeldelsen står på trykk i Politiken i dag, og er for en stor del anerkjennende. Men Brandes skriver at det vil kreve en hel roman å gjøre fortellingen hennes overbevisende. Hans kommentar vedrører en av de to guttene i fortellingen hun har skrevet, og deres forskjellige reaksjoner på farens galskap. Amalie skriver:
-
Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.
Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.
