-
Amalie Skrams yngste sønn Ludvig flytter inn til henne, Erik og Ludvig i Kroghsgade i København denne høsten. Ludvig har fått stilling i det store grossererfirmaet Wessel og Vet på Kongens Nytorn (nå Magasin du Nord) til en lønn av 1000 kroner i året. Det er mindre enn han fikk i Bergen, men med bedre utsikter, håper han.
Amalie er glad for å slippe å lengte etter guttene sine, skriver hun i brev til Anna Feilberg, som er konen til legen hennes. Men det er betydelige knirk i ekteskapet med Erik for tiden, det legger hun ikke skjul på.
-
Amalie blir ikke ferdig ved Victoria Benedictsons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne. Hun skriver til fru Feilberg, huslegens kone, om det. Selvmord har alltid vært et stort tema, både i livet og i forfatterskapet til Amalie. Hun skriver: «Tænk skjære halsen over på sig med barberkniv, og det efterat ha siddet rolig og vennlig og ha passierert med hoteljomfruen til kl. 12. Så låsen døren af, ta nøglen ud, skrive sine breve, ordne sine papirer og så lægge sig bort i sengen og fullbyrde sin blodige hensigt. Det er skam tappert og energisk gjort.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophhus Schandorph, blant annet om hvordan det gikk da hun hadde opplesning i København (han har oppfordret henne til å lese mer høyt):
«Nej men herregud, min kjære, gode, gode, gamle ven Schandorph, er Du den eneste udi Israel, som ikke véd at en af nordens mest strålende fiascoer er bleven til ved mig, dengang jeg, overtalt af Herman Bang, forsøgte at læse op i noget som kaldtes Larsens lokaler, tror jeg, på et. Annæ Plads. 1
-
Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.
Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.
-
Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.
Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.
-
Erik Skram kommer hjem fra Amerika. Reisen har ikke helt gått etter planen. Han har riktignok opprettet utvalg eller avdelinger i 11 av de største amerikanske byene, og holdt foredrag om danske forhold og om foreningens program om å samarbeide over havet med forretningslivet, men de utvandrede danskene har ikke helt vist forståelse for ideen om eksport og import mellom Danmark og USA som Erik bringer med seg.
-
Amalie Skram er dypt bekymret over Småen, som er syk. Hun kan nesten ikke stå på bena, og er gul i ansiktet, skriver hun til sin venn Irminger. Doktor Feilberg, som er famliens huslege, frykter lungebetennelse.
Hvis Småen nå dør, kan hun selv også få slippe å leve, skriver Amalie. Det er kun tanken på at hun ikke må volde Småen sorger, som holder henne selv i live.
Småen har likevel skrevet et takkebrev til Irminger og ett til sin bror Ludvig, med takk for oppmerksomheten på bursdagen.
-
Amalie har vært meget syk, med slim på lungene og sterk feber. Doktor Feilberg har måttet skaffe henne en sykepleier.
-
Amalie er lenket til sengen og får ikke skrevet på grunn av smertefull årebetennelse i benet. Legen henner, doktor Feilberg, er på ferie, og hun vet ikke sin arme råd med hvordna hun skal holde ut til han kommer tilbake. vikaren han skriver ikke ut på langt nær så mye av de medisinene hun syns hun trenger fo rå uthodle smertene.
