Amalie Skram er dypt bekymret over Småen, som er syk. Hun kan nesten ikke stå på bena, og er gul i ansiktet, skriver hun til sin venn Irminger. Doktor Feilberg, som er famliens huslege, frykter lungebetennelse.
Hvis Småen nå dør, kan hun selv også få slippe å leve, skriver Amalie. Det er kun tanken på at hun ikke må volde Småen sorger, som holder henne selv i live.
Småen har likevel skrevet et takkebrev til Irminger og ett til sin bror Ludvig, med takk for oppmerksomheten på bursdagen.
Amalie ber Irminger om hjelp til å finne Det kongelige Bibliotek, som hun ikke vet hvor er, for å få lånt mormonernes bibel. Det står noe i den som hun må finne ut av.
Skram, A. Brev til Valdemar Irminger. Korrespondanse 1885-1935, Statens arkiver, København.
https://amalieskraminfo.wordpress.com/amalie-skrams-brev-til-valdemar-irminger/