Galleri
-
Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.
-
Amalie reiser vekk fra familien for å skrive. Amalie og Erik flytter fra Kroghsgade til Østersøgade 102 i København.
Amalies to sønner Ludvig og Jacob bor hos dem. Amalie arbeider fremdeles på S.G. Myhre. Romanen har blitt lang; 22 ark. Men arbeidet går tungt og har stått i stampe, for hun har vært syk; magebetennelse. Hun må ha ro for å skrive boken ferdig, og flytter til Tårbæk, ved kysten litt nord for København, for å bo hos Eriks venner Octavius og Ida Hansen. Her bor hun i to uker, og skriver godt, til tross for mageproblemer og svimmelhet.
-
Erik Skram sitter i leiligheten i København og skriver til sin kone Amalie om hvordan datteren Småen har det. Han nedtegner alt hva den lille jenta foretar seg. Han skriver: «Kære Amalie, Småen har det udmærket, hun sidder for Øjeblikket på sin lille Potte inde hos mig og hører på Spillemanden i Gården. Der vaskes i hendes Stue, så Højtideligheden med at lave stort må ske hos mig. Nu meddeler hun mig triumferende: Kan Du se Pappa, at jeg har taget min Støvle af? Hun har snøret den helt op og får nu Skænd af Magdalene, fordi det ene Snørebånd er trukket helt op.
-
Amalie Skram er i Hornbæk sammen med datteren Johanne og skriver på sitt skuespill, mens hennes mann Erik bor på hotell i København og ansetter enda en ny pike. Leiligheten deres i Klassensgade 11 pusses opp. Her skal de komme til å bo sammen frem til 1899, Amalie enda lenger, etter at Erik etter hvert flytter ut og de to skilles.
I løpet av dette året tjener fire piker hos dem: Magdalene, Kristine, Marie og Karen.
-
I Hornbæk er det sterk varme. Amalie Skram skriver hjem til sin mann Erik i København:
"Hvad siger Du til denne overhændige sommer? Det vilde være absolut dejligt, hvis man ikke altid herude gik med denne uhyrlige stank i sin næse.
-
Amalie Skram er i Bergen og omegn fra mai til oktober. Hun oppdager at hun er gravid igjen. Hun er 48 år, og betenkt over hvordan dette skal gå.
Etter hvert skal det vise seg at hun aborterer barnet. Hun føler seg både trist og lettet over dette.
Etter en stund på Natland, hvor hun strever med skrivingen og med ansvaret for datteren Johanne (som kalles Småen), som ikke er i form, flykter hun fra det hun omtaler som lopper og lus og søvnløshet til Markeveien i Bergen. Hun føler seg opprevet, bekymret og elendig, og får slett ikke til å skrive det hun vil.
-
Erik Skram ankommer Bergen, hvor Amalie og Johanne har vært hele sommeren. Her skal han komme til å holde seks foredrag om de franske symbolistene i Handelsamfunnets sal frem til 4. oktober.
Han har vært nervøs for dette oppdraget på forhånd, og Amalie har advart ham om at bergenserne både er vanskelige å tilfredsstile og udannede.
Men det skal vise seg at det hele forløper fint. Erik får god omtale i Bergens Tidende.
-
Amalie, Erik og Johanne Skram reiser hjem til København fra Bergen. Amalie har nå vært i byen i fire og en halv måned, og hun er svært glad for å komme hjem til København. Det er her hun føler seg hjemme, ikke i Bergen. Hun har i grunnen hatt en fryktelig sommer, for menneskene i Norge er så mye mindre behagelige enn de i Danmark, syns hun. Og hun har ikke fått skrevet på langt nær så mye som hun skulle mens hun har vært bortreist. Alle slags praktiske bekymringer har tårnet seg opp for henne, og det har også vært mye rangling med venner i Bergen.
-
Amalie Skram skriver intenst på sin bok fra sykehusoppholdet, og sender manus direkte til trykkeriet etter hvert som hun blir ferdig. Hun bor hjemmefra, men ser sin mann Erik og datteren deres, Småen, som nå snart er fem år gammel, jevnlig.
-
Amalie Skra sitter hjemme i leiligheten i København og skriver mens datteren Småen er hos vennene Ane Cahtrine og Georg Achens i Hellebæsgaard.
Siden skal hennes mann Erik ta med Småen til Bornholm, mens hun selv fortsetter å skriver hjemme.
Erik forsøker å få henne til å komme til den, slik at hun kan kombinere skrivingen med ferie. Og i slutten skal hun komme til å la seg friste og tar båten til Bornholm. Hun har da med seg hele kladden til det som skal bli romanen På Sct. Jørgen.
-
Johanne Skram har mistet sin første tann. Den var svært løs, og hun har pirket den ut selv, for hun er redd for å måtte gå til tannlegen. Hun savner sin mor. I dag er hun på besøk hos Erik i leilighetens deres i Classensgade 11.
Erik sitter og skriver mens hun står i vinduet og leker med noen klosser.
-
Johanne Skram får sin far Erik til å skrive et brev til Amalie etter hennes diktat. Erik skriver:
«Kære Mamma, Jeg har givet Erik Tinsoldater og Margrethe har jeg givet Kaffekande, Flødekande, Sukkerskål og 3 Par Kopper og Aage en Dampbåd, og Kokkepigen har jeg givet Brevpapir og Pigen som hedder Alma et Syskrin og en som hedder Thora en Portemonnai. Og vi fik Risengrød idag - det var Kartoffelmos, som vi legede var Risengrød, som vi næste Dag kunde lave Klatkager af.
-
Amalie Skram er tilbake i København og skriver til Hulda Garborg og trygler om at hun ikke må være sint fordi hun ikke har latt høre fra seg etter at hun kom hjem.
Da hun kom hjem fra Paris ble hun møtte av Erik på dampskipet, som kunne fortelle at Småen hadde skaralgesnfeber og lå til sengs hos Slotmanns, kan hun fortelle. Så fikk hun selv kraftige blødninger, o gble liggende til sengs i fire dager ute å våge røre seg, mens Erik puslet rundt henne og serverte små delikatesser.
-
Amalie er alene hjemme i København mens Erik er på reise. Hun skal skrive, men får det ikke til. Hun er svært nedtrykt, og ogå svært lettskremt.
-
Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.
Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.
-
AmalieSkram er i København mens Erik og Småen er på landet. Hun leverer en stor del av sitt nye manuskript til Hegel. Hun har tross alt fått skrevet en del i sommer, skriver hun til Erik.
-
Amalie Skram og datteren Johanne (Småen) er ankommet herregaarden Førslevgaard. Småen er henrykt over å være tilbake, hun elsker dette stedet, og Amalie følger seg også vel tatt i mot.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram og hennes dattter Småen(Johanne) er på Førslevgård, Danmark hos godseier Edvard Neergaard.
-
Hos Neergaard på Førslevgård har vinteren kommet. Det har snødd.
Amalie skriver til Erik: "Kjære Erik, nej hvor er her dejligt i sligt et vejr! I formiddag i dyrehaven med det strålende solskin på den smældhvide, krystalglitrende sne! Og blik, blikstille. Småen er om muligt endnu mere henrykt siden sneen kom. Hun kaster med sneballer på allesammen, som kaster igjen under småens frydeskrig. Så laver hun snemand og snehus sammen med en liden Jens Peter".
-
Amalie Skram skriver i et brev til sin mor Lovise: "Min kjære, snille Moderen! Hjærtens tak for dit sidste, så elskelige brev. Men Du behøver ikke at udlægge skriften og præke sådan for mig. Jeg ved alt det iforvejen. Tror Du ikke, at også jeg må ta mig selv i nakken og læse Fadervor 3-4 ganger om og om igjen, før jeg får den rette andagt.
-
Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.
Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver til Erik: «
-
Amalie Skram er dypt bekymret over Småen, som er syk. Hun kan nesten ikke stå på bena, og er gul i ansiktet, skriver hun til sin venn Irminger. Doktor Feilberg, som er famliens huslege, frykter lungebetennelse.
Hvis Småen nå dør, kan hun selv også få slippe å leve, skriver Amalie. Det er kun tanken på at hun ikke må volde Småen sorger, som holder henne selv i live.
Småen har likevel skrevet et takkebrev til Irminger og ett til sin bror Ludvig, med takk for oppmerksomheten på bursdagen.
-
Amalie og Småen er på Førslevsgaard mens Erik er i København. Amalie håper han har ordnet ting i forbindelse med skillmissen mens hun har vært borte. Hun er lamslått av depresjon og forbitrelse.
-
Amalie Skrams nye tjenestejente har stukket av etter fire dager i tjenesten, og etter at noe har skjedd som Amalie ikke vil nevne i sitt brev til vennen Irminger.
Med skillsmissesaken er det lite fremgang, for Erik nøler. Amalie og Eriks venninne Ane Cathrine Achen gjør alt hun kan for å hjelpe til, og når nå bare en ny pike er på plass, skal Amalie og Småen reise ut til dem for å få hvile.
-
Amalie og Småen er tilbake i Classensgade etter et opphold hos Achens. Erik har flyttet ut. Amalie er full av kvaler over hvorvidt hun har rett til å kreve skillmisse når han ikke vil, men hun føler det er nødvendig for at hun skal redde sitt liv.
Hun og Småen har hatt en fredelig dag med lekselesing og strikking. Amalie anklager sin venn Irminger for at han ikke har kommet og besøkt henne mens hun var hos Achens. Og hun er livredd for at han skal gi henne opp og fjerne seg fra henne.
-
Amalie og Erik møtes hos Overpresidenten i København for å anmode om separasjon. Amalie kommer ti minutter for sent fordi Småen er syk. Erik sitter og venter på henne.
I papirene står det at de to ikke lenger kan leve med hverandre på grunn av sine forskjellige gemytt. Det er ingen skillsmisse, men en separasjon. Ingen av dem har rett til å gifte seg igjen. Slik skal det komme til å forbli så lenge Amalie lever.
-
Amalie Skram skriver:
”Udenpå denne urne, som skal opbevare mit ligs aske skal stå skrevet, foruden navnet,Bertha Amalie Alver Skram
Ligeledes:
Dansk borger, dansk undersåt, og dansk forfatter.
Urnen med min aske skal altså henstå i krematoriet, ifald ikke min datter ønsker at få den og have den hos sig, hvilket jeg antager ikke er imod hva loven tillader.
-
Amalie skriver. Hun syns fremdeles livet er et slit og en byrde, men datteren Småen gleder henne så usigelig, og det fins dessuten så mange kjærlige mennesker rundt henne, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.
I dag, på et ærend i byen, møtte hun fire stykker som snakket kjærlig til henne, og det gjorde uutslettelig inntrykk, skriver hun. Hun føler seg sikker på at dersom det ikke hadde vært fordi det var Guds vilje at hun skulle leve så lenge Småen trengte henne, ville hun vært død nå.
-
Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.
Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.
-
Amalie Skram er innlagt på hospital i Willemoesgade i København for en forferdelig hoste.
På julaften skal datteren Småen og Ingeborg komme opp til henne en times tid. Romjulen skal hun tilbringe i Hornbæk, hos dr Reiersen.
De siste par dagene har Amalie følt seg litt bedre, og det gjør henne glad. Hun tenker mye på sin venn, maleren Irminger, og på at det er så velsignet at han er EKTE, skriver hun til ham.
Men han har også skrevet noe kritisk om henne i et brev, og det gjør henne fortørnet.
-
Amalie Skram har flyttet inn i ny leilighet i Ribegade 18 med datteren Småen (Johanne). Leiligheten ligger bare noe få kvartaler den gamle leiligheten der de har bodd sammen med Erik, i Classensgade.
Flyttingen har vært et helvete, men leiligheten har badeværelse og elektronisk lys. Amalie er henrykt over fasilitetene, skriver hun i brev til venner.
Men hendene hennes er sprukne og skåret opp på glass. Hun har mange små uhell for tiden.
-
Amalie Skram arrangerer selskap for datteren Johanne og hennes unge venner. Det er svært viktig for henne å få alt så fint som mulig, hun har pyntet med girlandere av granbar og planlagt alt ned til minste detalj. Men hun er så syk og sliten. Det vonde benet er verre enn noen gang. Selskapet blir svært vellykket
-
Amalie dør i København. Dødsattesten, som blir utstedt to døgn senere, stadfester diagnosen lungeemboli, altså en blodpropp som setter seg i en stor lungeåre.
Det er datteren Johanne som finner henne i dødskramper når hun kommer hjem fra skolen denne ettermiddagen.
Erik Skram har for lenge siden flyttet ut.
-
Johanne Skram er blir alvorlig syk etter morens død. Hun blir behandlet med koppsetting.
-
Johanne (Småen) Skram bor hos ekteparet Emma og Viggo Hørup etter morens død. Deres datter Ellen gir beskjed om at hun trenger mer klær, som hun ber Erik om å skaffe.
Småen blir boende hos Emma Hørups helt frem til hun begynner å studere.
Viggo Hørup har vært en god og viktig venn for Amalie Skram i den vanskelige tiden i forbindelse med skilsmissen fra Erik, og Emma åpnet sitt hjem for Småen den gangen. Deres sønn Svend er psykiateren Knud Pontoppidans pasient, slik Amalie var.
-
Småen bor stadig hos Achens etter Amalies død. Hun blir også tatt var på av familien Hørup.
-
Antonie Tiberg skriver til Johanne Skram fra Hamar og forteller at hun nå har vært i trykkeriet i Kristiania og signert et eksemplar av boken til henne. Johanne vil nok motta den nå en av dagene, tror hun. Bøkene var fortsatt ikke ferdig innbundet, men Tiberg ville spare tid og få den av gårde så fort som mulig.
-
Johanne Skrams helse skranter. Etter morens død har hun vært melankolsk, deprimert, kraftløs, og har underlivsmerter og kvalme. Magen er ikke bra, og hun er meget nervøs. Hun vil ikke flytte hjem til faren, men kan heller ikke bli boende hos Achens. Fostermor Anne Cathrine Achen er bekymret for henne. Legen mener at dersom fordøyelsen ikke snart blir bedre, må hun til en nervespesialist.
-
Johanne Skram gifter seg med Poul Knudsen i Helsingør Rådstue. De er begge 23 år gamle. Brudgommen står oppført som proprietær, bruden som forfatter. Hun er ikke medlem i folkeirken -- men det er han. Johannes adresse er Strandboulevard 70 i København. Det er blitt skrevet ektepakt mellom de to der er det satt opp betingelser for arbeid og pengeforbruk.
-
Johanne Skram Rørdam skriver brev til sin far Erik. Hun er på reise i Tyskland med sin mann og sin datter Jytte. Jytte anser hun som et hysterisk barn fordi hun er redd for alt, særlig om natten. Mannen har en stor byll på nesen, og de strever med pengene. Johanne syns i det hele tatt de tilhører en råtten generasjon.