Amalie Skram er innlagt på hospital i Willemoesgade i København for en forferdelig hoste.
På julaften skal datteren Småen og Ingeborg komme opp til henne en times tid. Romjulen skal hun tilbringe i Hornbæk, hos dr Reiersen.
De siste par dagene har Amalie følt seg litt bedre, og det gjør henne glad. Hun tenker mye på sin venn, maleren Irminger, og på at det er så velsignet at han er EKTE, skriver hun til ham.
Men han har også skrevet noe kritisk om henne i et brev, og det gjør henne fortørnet.
Hun syns det er helt unødvendig at han skal skrive noe slikt, og det legger hun ikke skjul på i brevet hun skriver til ham fra sykehuset.
Skram, A. Brev til Valdemar Irminger. Korrespondanse 1885-1935, Statens arkiver, København.ogIda Johanne Skram ca 1903. Fra Engelstad, I., Køltzow, L., & Staalesen, G. (1996). Amalie Skrams verden. Oslo: Gyldendal.