Sykdom

Ole Bull er nå 21 år og satser på Paris for sin karriere som musiker. Men her begynner han på bar bakke uten verken et kjent navn eller rykte; han møtes med avslag på avslag, og blir både syk og pengelens.

En dag han leter etter losji ser han et skilt om værelse til leie. Eieren, Madame Villeminot, tar ham motstrebende inn. Sammen med henne bor nemlig sønnedatteren på fjorten, og hun vil unngå intriger. Det spørs om ikke hennes bekymringer er berettiget, for barnebarnet Alexandrine Félicié Villeminot, kalt Félicité (1818-1862), skal komme til å bli Bulls første kone.

Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania:  Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har  marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.

Camilla Wergeland reiser til København for å oppholde seg der i et par år, mens hennes forlovede Peter Jonas Collett reiser på dannelsesreise til London. I brevene sine diskuterer de to hennes forhold til familien. Han er svært skeptisk, særlig til måten hennes far Nicolai behandler henne på. Det er mye han reagerer på.

Hans uttalte skepsis får Camilla til å føle seg splittet og ulykkelig. Hun føler stor lojalitet til faren, samtidig som hun jo nå er sterkt knyttet til Jonas, og har åpnet seg for ham.

Johan Sebastian Welhaven er gjest i et hyggelig familieselskap i familien til Bernhard Dunker på bevertningsstedet Karenslyst på Bygdø. Familiefaren, som er Vilhelmine Ullmans far og vanligvis har vært kjent som en vanskelig, men begavet mann, har hatt hell med sine forretninger knyttet til produksjon av krom, og er nesten ikke til å kjenne igjen for tiden; blid, gavmild og omgjengelig. Vilhelmine, som i familien blir kalt Mina, har giftet seg med sin Axel Ullman, og fått en sønn. Hun er 24 år gammel nå.

Det er i midten av august, og nydelig sensommervær på prestegården på Eidsvold. Nicolai Wergelands kone, Alette  som er mor til Henrik Wergeland og Camilla Collett, dør brått på Eidsvold prestegård etter et par dagers lett febersykdom. Hun er 62 år gammel. 

Paul Gauguin er halvannet år gammel og befinner seg om bord på et skip på vei fra Frankrike til Peru, hvor moren har en innflytelsesrik familie. Familien er blitt nødt å rømme fra Frankrike av poltiske årsaker.

Hans far Clovis er en stakkåndet og utålmodig mann, han blir lett skuffet og deprimert, han er svært opptatt av de poltiske begivenhetene som pågår i Paris. På båtreisen har han utålmodig gått frem og tilbake over dekket, treogtyve skritt frem, treogtyve skritt tilbake. I dag dør han av et hjerteinfarkt. Han blir begravet i Port-Famine i Magallan-stredet.

George Drysdale, en skotsk lege, utgir anonymt boken Physical, Sexual and Natural Religion. Boken omtaler i medisinke vendinger i hvor stor grad seksuell avholdenhet er skadelig for menn, og forklarer hvordan man kan ta forholdsregler med hensyn til prevensjon for å unngå svangerskap.

Conradine Dunker, som er blitt  76 år gammel, sitter halvt blind i Trondheim og strever med å skrive brev til sin sønn Bernhard, som holder til på Observatoriet i Kristiania.

Datteren Jacobine, den rikt begavete lærerinnen som sammen med moren driver en velansett privat pikeskole i Trondheim, er inne i en dyp depresjon, og har reist til Bernhard for å søke legehjelp. Jacobine er nå 48 år gammel, og sterkt knyttet til sin mor, som hun vanligvis lever og arbeider sammen med i Trondheim.

Edvard Grieg er livstruende lungesyk.

I dag skriver korpslege Christian Munch, 44 år gammel, til sin vordende svigerfar i Glemmen utenfor Fredrikstad, jekteskipper og kjøpmann Andreas Larsen Bjølstad. Han er lykkelig over at svigerfaren har gitt sin tillatelse til at de to kan gifte seg.Han forstår godt at han kan hatt betenkeligheter, skriver han. De to kjenner jo ikke hverandre i det hele tatt, og han er tross alt tyve år eldre enn Lura. Men han tror det er Guds vilje at de to skal være sammen. Og selv om han ikke har noen god inntekt å vise til, tror han nok at Gud vil hjelpe dem og velsigne dem.

Amalie Alvers lillebror Fredrik Alfred dør av krampe. Han er to og et halvt år gammel. Amalie er fjorten og et halvt. Han begraves fra Domkirken en uke senere. Nå er det fem barn i familien: Amalie er eneste jente blant fire brødre: Wilhlem, Ludvig, Marting og Bernhard. Fem søsken er døde.

Christian Krohgs mor Sophie Amalia dør. Christian er åtte år gammel. Han har fire søstre. Heretter er det farens søster Marie som overtar ansvaret for husholdningen og oppdragelsen av barna.

Laura Munch, som denne våren har vært i dårlig form og hatt lite krefter, føler seg bedre. Nå har hun besøk av sin forlovede Christian Munch, som vikarerer et par dager for distriktslege Munthe på gården Alfheim i Everum. De to planlegger fremtiden sin sammen. Ett av barne i søskenflokken på Alfheim er tolvåringen Gerhard, som kommer til å bli en berømt maler. Lillesøsteren hans Margrethe, som ble født for et drøyt år siden, og kommer til å bli en anerkjent pedagog og forfatter av barnebøker og sanger.

I dag gifter 24 år gamle Laura Cathrine Bjølstad fra Glemmen med Fredrikstad seg med sin elskede Christian Munch fra Gjerpen, som er tyve år eldre enn henne. De to har vært forlovet i et år nå. De traff hverandre på gården Alfheim i Elverum, hos familien Munthe, der Laura har vært husjomfru og nesten som en familiemedlem for distriktslegen, hans kone og ungeflokken deres. To av barna er tolvåringen Gerhard Munthe og ettåringen Margrethe Munthe, som begge kommer til å markere seg som kulturpersonligheter når de blir voksne.

Knut Hamsuns mormor Mari dør på Hamarøy. Det er mindre enn fire måneder siden hun kom flyttende hit sammen med datteren Toras familie, der Knut er nest yngste barn.

Mari har alltid vært krøpelig og hatt svake nerver, og det har Tora også.

Det er vanskelig for Tora å leve med så mange fremmede mennesker tett innpå seg som hun må her på gården Hamsund. Hun har vært nært knyttet til sin mor.

Knuts far, som er utdannet skredder, er stadig på farten rundt på øya og viser frem stoffprøver, når han ikke er opptatt med å jobbe på gården han forpakter.

Edvard Munch blir født på gården Englaug østre i Løten. Han er sine foreldres andre barn. Hans far, Christian Munch, arbeider som militærlege og er ofte bortreist på sesjoner på ulike militærforlegninger. Han ble kjent med Edvards mor, Laura Cathrine Bjølstad, gjennom en legekollega i Elverum, doktor Munthe på Alfheim. Han er far til blant annet fjortenåringen Gerhard Munthe og treåringen Margrete Munthe.

Edvard er svak når han blir født, og han blir "hastedøpt" hjemme; dåpen blir stadfestet i Løten kirke fire måneder senere.

Edvard Grieg er 23 år gammel og forlater sin syke venn Rikard Nordraak i Berlin. De to vennene har planlagt å reise til Italia sammen, men Rikard har gulsott, lungebetennelse og brystinnflamasjon, og skal behandles med blodigler hver tredje time.

Edvard skal holde konsert i Leipzig og urfremføre sin første fiolinsonate.

Herfra reiser han videre til Italia, hvor han blant annet skal komme til å treffe og bli godt kjent med Henrik Ibsen.

Edvard og Nina Griegs datter Alexandra dør av hjernehinnebetennelse som ettåring. Edvard er 25 år gammel, Nina er 23. De har vært gift i to år nå.

De kommer ikke til å få flere barn, og barnløsheten er en stor sorg for ekteparet. Men det at de ikke har barn bidrar også til at kunstnerfellesskapet dere blir tettere. Og det styrker Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv.

Hereter kommer til nesten alltid til å være sammen med Edvard på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som kommer til å bli viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse.

Georg Brandes, ligger syk og motløs på et sykehus i Roma. Men så får han en oppildnende brev fra Henrik Ibsen, som mener at det er Georg som skal gå i spissen for menneskeåndens revoltering.

Georg blir svært oppildnet, og skriver et dikt tilbake til Ibsen om dette temaet, hvor han ivrig påtar seg oppgaven. Han vil få menneskeånden til å forandre seg, skriver han.

Harald Høffding opplever en sensommersøndag dette året at hans gode venn fra studentdagene, den høyt begavete Poul Kierkegaard, Søren Kierkegaards nevø, må innlegges på en sinnssykeantalt i Orringe. Han har vært på fylla i lang tid.

Carl Fredrik Hill er student i Stockholm, og begynner å få den ene sykdommen etter den andre. Faren vil fortsatt ikke at han skal bli kunstner, men at han skal komme tilbake til Lund og bli tegnelærer.

Carl Fredrik får problemer med magen, feber og med søvnen. Faren lar seg overtale til at han skal få fortsette studiene i Paris til høsten.

Martin, Amalie Müllers fire år yngre bror, dør i Christiania. Dødsårsaken oppgis som hjertesykdom. Han har vært teologistudent, og bodd sammen mde Ludvig i Munkedamsveien 23. Hele familien er samlet om ham på dødsleiet, også faren Mons. Igjen forsøker Mons å få med seg Lovise til Amerika. Men Lovise nekter, og det kommer, etter mye krangel, til et brudd mellom de to.

Gerhard Armauer Hansen gifter seg for andre gang, denne gang med Hanne Gran Tidemand, enke etter skibsingeniør Adolph Tidemand.

Hun har barna Adolph (1871) og Conny (1873) fra første ekteskap. Ekteskapet skal vise seg å bli tidvis svært ulykkelig. Gerhard kommer blant annet til å klage sin nød til Bjørnstjerne Bjørnson over sin andre kones urimelighet.

Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, er nettopp blitt konstituert sogneprest i Risør og Søndeled. Han er 30 år gammel nå, og gift med Risørs rike skipsrederdatter Regine.

Paret har en sønn, Jacob, på to år.

Denne dagen dør Regine i forbindelse med at hun føder en datter.

Etter dette blir Wilhelm liggende alvorlig syk. Han får også etter hvert alvorlige problemer med sin gudstro, og skal komme til å forlate Risør og legge ut på en reise til Det hellige land.

Det er Wilhelm Amalie kommer til å flytte sammen med i Kristiania fra 1881.

Wilhelms Alver (Amalie Müllers eldste bror) datter Regine dør som spedbarn i Risør, ti uker gammel.

Victoria Benedictssons andre datter Ellen blir født. Hun skal komme til å dø om bare snaut tre uker.

Claude Monets kone Camille er alvorlig syk. Hun er gravid igjen. Monet for sin del oppholder seg for det meste i Paris for tiden, hvor han omgir seg med impresjonistene.

Fru Anne Kristine Kragh, Magdalene Thoresens mor, dør.

Magdalene bor i Zürich med sin yngste sønn Axel, og kan ikke komme til begravelsen.

Jonas Stenersen Müller, Amalie Müllers svoger, blir innlagt på Gaustad sykehus utenfor Kristiania. Årsaken til innleggelsen sies i journalen å være pengesorger og søvnløshet. Han har vært gift i 18 år, har tre barn og har vært prest i Vannylven på Sunnmøre.

Første juni: Jonas Müller, August Müllers bror og Amalies kommende svoger, har vært innlagt på Gaustad siden april. Han er besatt av tanken på at han må ha pådratt seg syfilis, som han mener han må ha fått av å ligge i en smittet seng her på sykehuset. Han motsetter seg å bli badet. Han blir gradvis verre.

Edvard Munch, som nå er fjorten år gammel, og bor i Thorvald Meyersgate 48 på Grünerløkken. I nabogården er det en liten hageflekk. Der sitter han med søsteren Sophie på femten. Hun er svært syk nå.

Sophie lener hodet mot skulderen hans. Håret hennes ligger så vissent om tinningenem skillen er liksom blitt så bred, syns han. Pusten hennes er tung, og huden så gjennomsiktig og blåaktig.

De sier ingenting. Egentlig har de alltid vært litt sjenerte for hverandre.

Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.

Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.

I dag skriver Amalies lege Klaus Hanssen dette om hennes tilstand i journalen:

"God søvn efter opium. Taler fullstendig klart, har efter søvnen ingen hallucinationer havt; erindrer lidet fra de foregående dage, men ved dog at hun har været “forstyrret”.

Klager over en fornemmelse av at noget er faldt ud af hovedet; hukommelsen noget sløvet; er mørk og sørgmodig, klager over at hun aldrig kan blive lykkelige mere, kunde hun glemme alt og leve i en fingeret verden; blev hun nu frisk igjen, vilde hun atter komme ind i forhold med hvilke hun aldrig kunde forsones.

Amalie skriver et tåreflekket brev til sine venner Knudtzons i Bergen og forteller at hun nå kommer til å reise vekk, og at de må tilgi henne alt hun har gjort og sagt. Kanskje får de aldri se hverandre igjen.

Hun legger til at hun tror på sin Gud, skriver hun, og ber ham velsigne dem. Hun forlater Bergen med dampskipet Kong Sverre sammen med en venninne for å innlegges på Gaustad asyl ved Kristiania.

Carl Fredrik Hill blir mer og mer forvirret. Han mener han kan kommunisere med ånder, men de sier så mye dumt at han blir mest irritert på dem. Han klarer ikke å innse sine begrensninger, og til slutt legger venner ham inn på doktor Blanches klinikk i Passy. J

ournalen viser at han har perioder med både forfølgelsesmani og storhetsvanvidd.

I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:

Claude Monets andre sønn Michel blir født. Camille er alvorlig syk. Hele familien har flyttet sammen med familien Hochedes, som Claude har malt på oppdrag for, og der ektemannen har erklært seg konkurs, utenfor Paris.

Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.

Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.

Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.

Victoria Benedictsson blir denne våren alvorlig syk, etter å ha opplevd sin første virkelige forelskelse i svensk-amerikaneren Charles de Quillfeldt. Sykdommen er trolig av psykosomatisk årsak, og skal komme til å bli alvorlig og langvarig. Hun skal også komme til å få betennelse i det høyre benet, det skal komme til å medføre lamhet og flere operasjoner. De kommer til å bli utført av en professor i Lund, uten resultat.

Edvard Brandes skriver et flørtende brev til sin fortrolige venninne Ingeborg Thaulow, som har forsøkt å invitere ham på besøk til Kragerø, hvor hun tilbringer vinteren sammen med Frits og barna. Ingeborg er nær venninne med Amalie Müller.

Han skriver:

«Kjære Frue!

Carl Fredrik Hill blir ikke bedre på Sct. Hans Hospital i Roskilde, og flyttes hjem til sykehuset i Lund. Han beskrives som likegyldig, og ligger hele dagen på sofaen og tegner, uten å bry seg om omgivelsene.

Han er imidlertid forarget på familien, som han mener er ansvarlige for at han er innestengt på denne måten.

Victoria Benedictsson reiser med den nyåpnede jernbanen til Malmö for å få hjelp til sitt syke ben av Lundakvinnan, fru Elina Hansson. Her kommer hun til å bli frem til juni neste år.

Hun tar inn hos søstrene Andersson ved Gustaf Adolfs torg. Fru Hansson er en merkelig kvinne, den midterste i et dynasti av legekyndige kvinner. Hennes datterdatter Hedda Andersson skal komme til å bli den første kvinnelige lege som uteksamineres fra Lunds universitet.

Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, som hun lever sammen med i leiligheten i Nordahl Brunsgade i Kristiania, er sævrt syk. Han har en stygg hoste. Nå reiser hans til Ems på kuropphold. Der kommer han til å dø alene. Den yngre broren Ludvig følger ham et stykke på veien.

Alexander Kielland drar fra København til hjembyen Stavanger. Byen er preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet står for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i romanen Fortuna, som ifølge ham selv er en bok om "Penge og Pengemoralen".

Selv har han også pengesorger: Inntektene fra hans forfatterskap er fallende, og han er blitt avhengig av lån, noe som ikke er så lett å skaffe. Han lever fortsatt på stor fot.

Amalie Müller får telegram om at broren Vilhelm er død i Ems. Det blir hennes oppgave å reise ned og ordne med det praktiske og finne ut hva som har skjedd.

For et par dager siden begynte hun på et brev til venninnen Helene Sandberg hvor hun planlegger et besøk til Bergen, men har ambivalente følelser for byen og dens innbyggere. Brevet fortsetter hun når hun har fått beskjeden om Wilhelms død.

Her er brevet:

"Kr.ania 2.7.83

Min kjære Helene!

Frits Thaulow skriver et brev til Edvard Munchs far, korpslegen Christian Munch. Formålt med brevet er dobbelt: å forsikre Christian om sønnens talent, og å betale for en reise til Paris så Edvard kan få se "Salonen", som uten sammenlikning er den største kunstbegivenheten i Europa.

Thaulow har drøftet saken med Christian Krohg, som er enig i at dette unge talentet nå trenger å komme seg ut. Det vil utvikle ham, og lære ham å være flittig, mener han. Han understreker at reisen kun skal ha kunstnerisk utvikling som mål.

Knut Hamsun reiser hjem fra Amerika med båt. Han er innom England og Irland - dette skal komme til å bli den eneste gang han besøker de britiske øyer i sitt liv.

Når han ankommer Norge, reiser han etter råd fra legen videre via diverse mellomstasjoner til Aurdal i Valdres for å styrke bronkiene. Her trives han storartet, og får mange venner.

Hans Jæger skriver til Georg Brandes fra Kristiania. Han vil sende ham sin bok om Kristianiabohemen, som ble beslaglagt et par timer etter at de kom fra bokbinderen, skriver han.

De eksemplarene han har forsøkt å sende til Ibsen, Bjørnson og Garborg er blitt returnert av posten. Han er syk.

Gustav Vigeland reiser denne våren hjem fra Kristiania, der han har gått i lære som treskjærer og fått tegneundervisning, til Mandal. Kort etter dør faren av tuberkulose, og familien flytter for godt til Vigeland, som er morfarens småbruk utenfor Mandal. Gustav driver med gårdsarbeid og treskjæring, leser mye og tegner stadig utkast til skulpturer. Motiver finner han bl.a. i Bibelen og Homers Iliaden og Odysseen.

Victoria Benedictsson gjør alt klart for sitt første møte med Georg Brandes på sitt hotellrom. Hun kjøper en kinesisk parasoll, røde og kremgule roser og et vakkert skrivesett. Hun bytter også hotell for å få et rom med røde plysjmøbler. Det er viktig å gjøre et godt inntrykk på den store Brandes, som hun beundrer enormt.

Hun er dessverre svært forkjølet.