Amalie Müller skriver avskjedbrev til venner i Bergen og sendes med dampskip til Kristiania for å innlegges på Gaustad asyl

Amalie skriver et tåreflekket brev til sine venner Knudtzons i Bergen og forteller at hun nå kommer til å reise vekk, og at de må tilgi henne alt hun har gjort og sagt. Kanskje får de aldri se hverandre igjen.

Hun legger til at hun tror på sin Gud, skriver hun, og ber ham velsigne dem. Hun forlater Bergen med dampskipet Kong Sverre sammen med en venninne for å innlegges på Gaustad asyl ved Kristiania.

Innleggende lege er Klaus Hansen. Han har vært en stor støtte for henne i denne tiden, og hun skal alltid komme til å føle seg knyttet til ham. Hun skal komme til å sende ham brev i mange år.