Galleri
-
Gerhard Armauer Hansen, som er seks år gammel og så langt har vokst opp hos tanten på Askøy, som er gift med kjøpmann Mowinckel og selv barnløs, flytter tilbake til familien og den store søskenflokken i Dræggen i Sandviken i Bergen for å begynne på skolen. Gerhard er liten for alderen, men kan allerede lese og skrive, og gjør det godt på skolen. Den eldre broren Carl tar seg spesielt av ham.
-
I Bergen tropper en gjeng på seksten gutter i tolvårsalderen fra Dræggen opp ved det grønne lysthuset på Sverresborg. En av dem er Klaus Hansen. Han er bror til Gerhard Armauer Hansen, og skal komme til å bli Amalies lege.
En annen av guttene er Kristian Mohn, som er venn av Amalies brødre.
-
Dræggen buekorps samles for første gang for å skyte på blink. Etter hvert kommer lørdagsettermiddagene til å bli faste møtedager, med også andre dager når guttene har fri fra skolen benyttes. De har ingen fast møteplass, nå til å begynne med møtes de for de meste i Grans hage ved fløtmanntrappen.
-
I Bergen har i dag som er tredje pinsedag, guttene i det nystartede Dræggen buekorps landtur til Midtun. De bestemmer at dette heretter skal regnes for buekorpsets stiftelsesdag.
-
I Bergen har Dræggen buekorps fått seg fane. På den er det malt en bue og et sverd korslagt. I dag innvies den på grunn av kraftig regnvær under et skur på Fjøsanger, der guttene har søkt tilflukt mens de er på landtur.
Fanen er ikke særlig stor, og det går rykter om at Nygaardsguttene kaller den en lommeduk.
-
I Bergen paraderer guttene i Dræggens buekorps i dag og de følgende dagene ivrig i gatene. Kronprinsen er nå ankommet, og guttene viser seg overalt med sin nye fane, som de for anledningen har skaffet silkebånd til.
Når prinsen skal kjøre fra boligen på festningen til middag i Logen, har de fulltallig stilt seg oppe på Bråbænksmuren for å gjøre honnør. Når prinsen passerer, presenterer de buene for ham og roper hurra. Han hilser opp til dem og smiler.
-
I Bergen er det nå blitt startet flere nye buekorps, etter at Dræggen var først ute i fjor vår. De nye buekorpsene er ofte større enn Dræggens, og noen av dem er mer krigerske. Guttene i Dræggen legger i tillegg til bueskytingen stor vekt på leker og spill. Et av de største er Sandviken buekorps, som med sine faner og trommer vekker en viss oppsikt når de toger innover mot byen. Både Fredriksberg og Engen får sine egne buekorps. Strandgadens jægerkorps blir kalt Smalekorpset, etter sjefen, som blir kalt Smalen.
-
Klaus Hanssen, som om fire år kommer til å være legen som får Amalie Müller (senere Skram) innlagt på Gaustad sykehus, er nyutdannet lege og starter denne høsten privat praksis i Bergen.
Klaus er den tiende i en stor søskenflokk som har vokst opp i Dræggen i Sandviken. En av de mange brødrene hans er legen Gerhard Armauer Hansen. En annen er litteraturkritikeren Johan Daniel Irgens Hansen, som er en viktig person i det radikale miljøet i hovedstaden.
Om ikke lenge kommer Klaus også til å bli lege ved Fødselsstiftelsen i Bergen, og lærer for jordmødrene her.
-
Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.
Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.
-
Amalie Müller befinner seg midt i sitt sammenbrudd på Ask utenfor Bergen. Hun har syns- og hørselshallusinasjoner, stadig vekslende syn av dyr og mennesker. Hun vil ikke ta til seg næring, er så ulykkelig at hun ikke vil leve lenger.
Hun får opium av doktor Klaus Hansen, Gerhard Armauer Hansens bror. Og etter hans rapport til Gaustad Asyl, som han skal komme til å sende henne til, sover hun godt med denne hjelpen, men føler seg i dårlig form når hun våkner.
-
I dag skriver Amalies lege Klaus Hanssen dette om hennes tilstand i journalen:
"God søvn efter opium. Taler fullstendig klart, har efter søvnen ingen hallucinationer havt; erindrer lidet fra de foregående dage, men ved dog at hun har været “forstyrret”.
Klager over en fornemmelse av at noget er faldt ud af hovedet; hukommelsen noget sløvet; er mørk og sørgmodig, klager over at hun aldrig kan blive lykkelige mere, kunde hun glemme alt og leve i en fingeret verden; blev hun nu frisk igjen, vilde hun atter komme ind i forhold med hvilke hun aldrig kunde forsones.
-
Amalie skriver et tåreflekket brev til sine venner Knudtzons i Bergen og forteller at hun nå kommer til å reise vekk, og at de må tilgi henne alt hun har gjort og sagt. Kanskje får de aldri se hverandre igjen.
Hun legger til at hun tror på sin Gud, skriver hun, og ber ham velsigne dem. Hun forlater Bergen med dampskipet Kong Sverre sammen med en venninne for å innlegges på Gaustad asyl ved Kristiania.
-
Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til Gaustad asyl utenfor Kristiania.
Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.
Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.
-
Amalie Müller skriver fra Risør til legen sin i Bergen, Klaus Hanssen, at hun føler seg bedre og er ute av psykosen.
Hun skriver:
"De vil allerede merke på hva jeg har skrevet, at jeg er fuldkommen klar og frisk hva min hjerne angår. Det har jeg allerede længe været og i de sidste 4 uger kan jeg trygt sige at jeg ikke har mærket spor af tilbøielighed til tilbagefald.
-
Amalie Müller er tydelig deprimert; har ikke følt noen glede med sommeren, som hun ellers elsker. Dette skriver hun i brev til legen sin, Klaus Hanssen i Bergen.
-
Georg Brandes ankommer Bergen med dampskip. Det er så tidlig om morgenen at ingen har ventet ham, men det går ikke lang tid før han møtes av blant annet de to legebrødrene Klaus Hanssen (som er Amalie Müllers gamle lege) og Gerhard Armauer Hansen, dessuten kunstelskeren Johan Bøgh.
Han holder til sammen seks foredrag i Arbeiderforeningens store sal om fransk romantikk. Til å begynne med er salen langtfra full, for også i Bergen er man redd for Brandes, foreldre holder sine unge sønner og døtre hjemme.
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Amalie Skram er ankommet Bergen. Hun bor hos venner, besøker sønnen Ludvig, omgås gamle venner, går i selskap og i teatret. Hun ser ikke noe til sin eksmann August Müller, men hører at han drikker, og at han er ulykkelig i sitt nye ekteskap med Kaja.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på Amalies blyantskrevne og opprevede brev. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene hennes, for hun har ikke sendt dem til ham. Han leser det han kan av norsk, dansk og svensk litteratur, og dersom han skal bli nødt til å kjøpe de utenlandske bøkene, orker han ikke mer, erklærer han. Men han har lest Agnete, og han mener bestemt at hovedpersonen ikke er i stand til å elske snobben i stykket. Derimot vet han ikke hva han skal mene om tyveriet som Agnete utfører i stykket. Hva mener Amalie selv om det? Han vil gjerne tvile.
-
Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.
Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.
-
Knut Hamsun sitter på Café de la Regence i Paris og venter på de norske avisene mens han skriver brev til sine venner Bergen. Han sladrer fra det norske miljøet i byen.
Han liker ikke ekteparet Jonas og Thomasine Lie, som sitter rett i nærheten av ham, betror han dem. Han er blant de få skandinavene i Paris som ikke besøker ekteparet Lie.
-
Tuberkuloseloven forberedes i Norge. Arbeidet ledes av Klaus Hansen, Amalie Skrams gamle lege i Bergen. Han er bror av Gerhard Armauer Hansen, og har nok lært mye av innføringen av lepraloven i 1877/1885.
-
Alexander Kielland dør på Bergens kommunale hospital.Legen hans er Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, og som var den som la henne inn på Gaustad sykehus i sin tid. Hanssen er en gemytlig mann, men den siste tiden han levde har han satt Kielland ham på streng diett; han fikk f.eks. bare lov til å drikke en halv flaske rødvin om dagen.Det skal siden fortelles at en dag kom Hanssen under vær med at pasienten hadde drukket en hel flaske. Under legevisitten sa han strengt: “Nei, men Alexander da!
-
Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen Röntgen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".
Itover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.