I Bergen tropper en gjeng på seksten gutter i tolvårsalderen fra Dræggen opp ved det grønne lysthuset på Sverresborg

I Bergen tropper en gjeng på seksten gutter i tolvårsalderen fra Dræggen opp ved det grønne lysthuset på Sverresborg. En av dem er Klaus Hansen. Han er bror til Gerhard Armauer Hansen, og skal komme til å bli Amalies lege.

En annen av guttene er Kristian Mohn, som er venn av Amalies brødre.

Det er dette møtet som skal bli starten på buekorpset Dræggen bataljon. Til å begynne med har det ikke vært guttenes mening å stifte en bataljon - de har bare moret seg med å komme sammen og skyte på blink med pil og bue. Men etter hvert har de fått det travelt med å skaffe seg buer og smi seg piler, og man har sørget for å få innkjøpt en skyteskive og et signalhorn. Og trangen til å holde sammen og holde orden har økt etter hvert, så guttene har funnet ut at de må ha en organisert ledelse, og egne lover. Og i dag stifter de Dræggen buekorps.Klaus blir valgt til kaptein. Han inngår i direksjonen, som også teller tre andre offiserer, og to valgte utsendinger fra jegerne.To små gutter som er for små til å delta i bueskytingen, blir satt til å være pilesamlere.

Etter flere skingrende hurrarop for direksjonen og offiserene går guttene tilbake til Dræggen, hvor rådet samles for å rådslå om lover. Kristian Mohn velges til formann i rådet. Men hver gang han kommer med et forslag, blir han så overdøvet av de andres skrik og skrål at han må sette seg ned og tie.Til slutt klarer de likevel å bli enige om buekorpsets lover. De viktigste handler om at hver bueskytter skal ha bue og pil og betale en skilling i måneden i kontingent. Hvis han ikke innfinner seg ved eksersisen, må ha betale en bot på en skilling.

Hver måned skal det deles ut premier. Ingen jeger må være over 15 år, og ingen må være under åtte. Sjefen må være bosatt i Dræggen.