I Bergen har Dræggen buekorps fått seg fane. På den er det malt en bue og et sverd korslagt. I dag innvies den på grunn av kraftig regnvær under et skur på Fjøsanger, der guttene har søkt tilflukt mens de er på landtur.
Fanen er ikke særlig stor, og det går rykter om at Nygaardsguttene kaller den en lommeduk.
Nå når det er blitt sommerferie, skyter guttene med pil og bue nesten hver formiddag. Men siden mange har reist på landet, er det ikke så mange som møter frem på øvelsene. En dag når det skal skytes for premier, og det regner kraftig, er det bare to gutter som møter opp. Men begge skyter på blinken, og begge får hver sin premie. Det skal imidlertid vise seg at de andre guttene syns dette er for galt, og de to kommer til å bli nødt til å levere tilbake premiene.
Det står ellers ikke så godt til med disiplinen i Dræggens buekorps nå i den nyetablerte fasen. Det skjer ikke sjelden at jegerne uteblir fra eksersisen uten sjefens tillatelse, og uten å betale bøtene de blir foreskrevet. De forlater plassene sine uten at offiserene ser ut til å bli seg særlig om det, og enhver handler for det meste som han selv vil. Det kan gå flere måneder uten at det kommer penger i kassen, og det er heller ikke alltid at man har oversikt over hvem som faktisk har betalt, da det er så som så med regnskapet. Dette skaper misnøye blant de av guttene som har ambisjoner om å rykke oppover i hierarkiet, og det klages på sjefen, som ikke oppnår det han vil. Et av medlemmene blir heftig fornærmet, går ut av korpset og sender det et brev full av fornærmende uttrykk. Sjefen svarer med et dikt med omtrent liknende innhold. N
oen av guttene mangler buer, andre piler, og med andre er det noe annet i veien. Selv pilsamlerne, de minste guttene, bli balstyrige iblant. De slår seg sammen med noen av jegerne og nekte å plukke opp pilene.
Bing, K. (1889). Guttekorpsene i Bergen. Bergen, Giertsens forlag.
http://www.nb.no/nbsok/nb/657dd910c84af38e2d293d5f4c984823.nbdigital?lang=no#25