Georg Brandes ankommer Bergen og blir mottatt av legebrødrene Klaus og Gerhard Armauer Hansen. Han holder en serie forelesninger og deltar friskt i selskapslivet.

Georg Brandes ankommer Bergen med dampskip. Det er så tidlig om morgenen at ingen har ventet ham, men det går ikke lang tid før han møtes av blant annet de to legebrødrene Klaus Hanssen (som er Amalie Müllers gamle lege) og Gerhard Armauer Hansen, dessuten kunstelskeren Johan Bøgh.

Han holder til sammen seks foredrag i Arbeiderforeningens store sal om fransk romantikk. Til å begynne med er salen langtfra full, for også i Bergen er man redd for Brandes, foreldre holder sine unge sønner og døtre hjemme.

Men byen fengsler ham med sin beliggenhet og sine gamle hus. Han besøker Finnegården på Tyskebryggen, med minner fra hanseatenes tid, trapper som er skjult i skap, senger som kan res fra trappen. Piskene til hustukt. I øsende regn ser han hullet der Niels Klim steg ned til sin underjordiske reise. Og han nyter de lyse nettene, selv om det er vanskelig å få sove.

På hotellet han bor på, som er byens beste, er det hverken gardiner eller mørke skodder for vinduene, bare lyse flor. Dessuten er det umulig å finne arbeidsro der, for det er fullt av støyende tyske forretningsfolk og engelske turister som sikrer seg de beste stykkene av alt. Det irriterer ham. Dessuten er det bryllup der to ganger på fjorten dager.

Men han bes også ofte ut i selskap, og det liker han godt. Når han som svar på en innbydelse forteller at han først kan komme klokken elleve om kvelden, får han til svar at det går bra.

- Men hvordan kommer jeg inn? spør han.

- Gjennom døren.

- Men når den er lukket?

- Vi lukker aldri døren.

- Ikke om natten?

- Nei, hvorfor skulle vi gjøre det?

- For å unngå overfall og tyveri.

- Her er det ingen som overfaller. Og tyveri! Hvor hen skulle tyven unnslippe? - Her er ingen jernbane. Om bord ville man ikke slippe ham. Dessuten kjenner alle hverandre. Her er det ingen som stjeler.

Han treffer også doktor Danielssen, Magdalene Thorresens gamle elsker, som han anser som en meget vakker eldre mann. Doktor Danielssen har studert spedalskhet ved byens ledende hospitaler og er byens levende skytsånd, med sine vitenskapelige og kunstneriske initiativer. Brandes får inntrykk av at han i sine unge dager er blitt elsket av byens kvinner, mens han nå er dyrket av byens menn.

Det er stadig de samme personene som kommer i selskapene han inviteres til, og de insisterer på å holde taler. Men talene er gode, syns hans.

Det siste foredraget han holder i Bergen er om Bjørnson. Det trekker seks hundre tilhørere, og vekker stor applaus.