Galleri
-
Daniel Cornelius Danielssen, som skal komme til å bli en kjent lege, Gerhard Armauer Hansens svigerfar og kollega i arbeidet med å avdekke årsakene til lepra, og dessuten Magdalene Thoresens elsker, blir født i Bergen.
-
Daniel Cornelius Danielsen, som kommer fra en svakt bemidlet familie i Bergen, begynner i apotekerlære i Christiania. Men han blir syk med tuberkulose og må avbryte studiene. Han skal siden kommer til å fortsette på egenhånd, og tar en avkortet medisinsk eksamen i 1838.
-
Daniel Cornelius Danielsen, som er en 24 år gammel bergenser, sønn av en fattig urmaker i byen, og halt etter en hoftesykdom han fikk for fem år siden, har vendt tilbake til Bergen etter endt medisinerutdannelse og virke som kirurg for jegerkorpset på Gardemoen og disktrikslege i Stavanger. Etter hvert skal han komme til å gjøre omfattende vitenskapelige undersøkelser ved spedalskhetshospitalet St. Jørgens hospital, i Bergen, som han blir ansatt ved fra 1841.
-
I Bergen fins et sykehus for de spedalske, St. Jørgens hospital. Det har eksistert siden middelalderen. De spedalske er å se i bybildet; de sitter på trappene i Strandgaten, der Amalie Alvers far Mons Alver har sin kjellerhandel, og andre steder i bybildet, selger sine blomsterpinner og andre småsaker.
Vestlandet er av de stedene i Europa som er hardest rammet av lepra. Men man vet ikke hva som er sykdommens årsak.
-
Daniel Cornelius Danielssen, en lege fra Bergen, utgir sammen med sin kollega Wilhelm Boeck boken Om spedalskhed. Her beskriver de spedalskhetens kjennetegn og forløp, men årsakene til sykdommen er fortsatt ukjente.
-
Lungegaardshospitalet i Bergen står ferdig. Det er ledet av Daniel Cornelius Danielssen, som startet sin karriere som lege ved St Jørgens hospital i Bergen. Sykehuset skla komme til å bli et anerkjent forskningssenter for lepra under hans ledelse. Det oppført i tre, og bygningen skal komme til å brenne ned i 1853.
-
Magdalene Thoresen oppholder seg halvannen måned i København før hun reiser videre til Paris for å møte sin hemmelig elskede dr. Danielsen der den niende juli. De tar inn på Hotel Rohan, like bak Louvre, og tilbringer seks uker sammen i Paris før de reiser videre til England. Hjemme i Bergen venter hennes mann, presten Thoresen og deres mange barn. Thoresen er en svært liberal mann, som elsker og beundrer sin unge kone. Han er plaget av revmatisme. Daniel Danielssen er 38 år gammel, er plaget av en hofteskade siden barndommen, og lider av tuberkulose. Han er lege ved St.
-
Henrik Ibsen er i dårlig lune. Den 13. januar fikk han en dårlig anmeldelse på sitt nye stykke Olaf Liljekrans, av en anonym kritiker i Aftenbladet, som utkommer i Kristiania. Ibsen skriver et indignert innlegg der han retter skytsen tilbake mot kritkeren, som mener at stykket hans inneholder en god del virvar. Innlegget gir et godt innlegg i hvordan Ibsen tenker om sin egen dramatiske kunst for tiden. Han skriver:
"Til Hr. n-s i Bergen!
-
Ole Bull tropper opp på styremøte i teatret i Bergen og erklærer at han vil ha sin fullmakt fra 1850 om å la teatret styre av direksjonen, tilbake. Teaterdireksjonen, som blant annet består av legen Daniel Cornelius Danielsen, oppløses derved, og Bull ber skuespillerne slutte seg til ham i stedet. Det sier de seg villige til, dersom han kan komme opp med en ny direksjon som kan sikre teatrets videre drift. Bull får stablet et nytt styre på bena, og han kontakter Bjørnstjerne Bjørnson i Christiania og ber ham komme og overta som teaterinstruktør.
-
Gerhard Armauer Hansen kommer til Bergen etter endt turnustjeneste som lege for fiskerne i Lofoten. Heretter skal han arbeide under overlege Daniel Cornelius Danielsen ved Pleiestiftelsen for de spedalske. Han skal komme til å gifte seg med Danielsens datter, som er Amalies ungdomsvenninne, den vakre Fanny.
-
Gerhard Armauer Hansen reiser med sin sjef, Cornelius Danielssen, og hans datter Fanny på inspeksjonsreise innover i fjordene på Vestlandet. De studerer de spedalske, men Gerhard og Fanny, som er meget forelsket, tar seg også tid til å tegne og male.
-
Gerhard Armauer Hansen gifter seg med Fanny Danielssen, datteren til hans sjef, legen Cornelius Danielssen. Hun er Amalie Müllers venninne. Han er åpen med henne om det faktum at han har hatt syfilis, og at han har et barn født utenfor ekteskap, født 9. mars 1869. Hun på sin side er bekymret fordi hun kommer med en familie med mange medlemmer med tuberkulose. De to er meget forelsket, og lykkelige. Begge er kunstnerisk begavet, og tegner og maler.
-
Gerhard Armauer Hansen gifter seg for andre gang, denne gang med Hanne Gran Tidemand, enke etter skibsingeniør Adolph Tidemand.
Hun har barna Adolph (1871) og Conny (1873) fra første ekteskap. Ekteskapet skal vise seg å bli tidvis svært ulykkelig. Gerhard kommer blant annet til å klage sin nød til Bjørnstjerne Bjørnson over sin andre kones urimelighet.
-
Georg Brandes ankommer Bergen med dampskip. Det er så tidlig om morgenen at ingen har ventet ham, men det går ikke lang tid før han møtes av blant annet de to legebrødrene Klaus Hanssen (som er Amalie Müllers gamle lege) og Gerhard Armauer Hansen, dessuten kunstelskeren Johan Bøgh.
Han holder til sammen seks foredrag i Arbeiderforeningens store sal om fransk romantikk. Til å begynne med er salen langtfra full, for også i Bergen er man redd for Brandes, foreldre holder sine unge sønner og døtre hjemme.
-
Magdalene Thoresen er 72 år gammel og har nettopp truffet sin ungdoms elskede Daniel Cornelius Danielsen i København. De har hatt det fint sammen, men ved avskjedenhar de kranglet. Nå har hun mottatt et kjærlig brev fra ham, og skriver langt og inderlig tilbake om hvordan det oppleves å være en gammel dame i København, som mest er overlatt til seg selv. Hun skriver at hun er kommet til å sette pris på sin ensomhet. Tonen i brevet er åpen og fortrolig.
-
Magdalene Thoresen er 72 år gammel og har nettopp truffet sin ungdoms elskede Daniel Cornelius Danielsen i København. De har hatt det fint sammen, men ved avskjeden har de kranglet.
Nå har hun mottatt et kjærlig brev fra ham, og skriver langt og inderlig tilbake om hvordan det oppleves å være en gammel dame i København, som mest er overlatt til seg selv. Hun skriver at hun er kommet til å sette pris på sin ensomhet. Tonen i brevet er åpen og fortrolig.