Dette året illustrerer bergensenen Johan Ludvig Losting Atlas Colorié de Spedalskhed

I Bergen fins et sykehus for de spedalske, St. Jørgens hospital. Det har eksistert siden middelalderen. De spedalske er å se i bybildet; de sitter på trappene i Strandgaten, der Amalie Alvers far Mons Alver har sin kjellerhandel, og andre steder i bybildet, selger sine blomsterpinner og andre småsaker.

Vestlandet er av de stedene i Europa som er hardest rammet av lepra. Men man vet ikke hva som er sykdommens årsak.

Dette året illustrerer bergensenen Johan Ludvig Losting (1810-1876) Atlas Colorié de Spedalskhed, som følger bergenslegen Daniel Cornelius Danielssen og Carl Wilhelm Boecks monografi "Om Spedalskhed". Danielsen kommer til å bli far til Amalies venninne Fanny Danielssen, som kommer til å gifte seg med Gerhard Armauer Hansen, som i 1874 kommer til å oppdage leprabasillen.

Losting er bergenser, og her i byen startet han tidlig i 1830-årene startet sitt eget forgyllerverksted. Etter hvert er dette blitt supplert med en butikk for kunstsaker og kunstnerrekvisita, og det er denne virksomheten som kommer til å bli L.s hovedinntektskilde livet ut, samtidig som han virker om billedkunstner. Siden 1827hat han også vært tegner og litograf hos G.C.C.W. Prahl som startet Bergens første litografiske anstalt. I den har han foretatt flere reiser i Norge for å nedtegne folkedrakter, folkeliv og landskaper. Flere av disse tegningene ligger til grunn for publiserte litografiske blad, i all hovedsak med motiver fra Vestlandet og Bergen.

Heretter kommer Losting til å bli . mye benyttet som dekorasjonsmaler. Først med scenedekor til Det Norske Theater i Bergen, og siden, utover i 1860-årene, kommer han til å utføre en rekke forlegg i akvarell og gouache til gallionsfigurer og annen dekor på skip bygd ved bergenske skipsverft. Samtidig spesialiserer  han seg på festdekor av forskjellig slag. Det er slik han som kommer til å utføre store deler av dekoren til den store sangerfesten i Bergen i 1863. Arbeidet kommer til å omfattet alt fra tegning av selve det provisoriske festlokalet og dets innredning til store mytologiske malerier og faner. Sistnevnte kommer til å gjøre særlig stor lykke og danne opptakten til flere oppdrag på faner og flagg både i 1860- og 70-årene.

Kundekretsen hans omfatter sangforeninger, skoler, næringslivet og privatpersoner.

Mot slutten av 1860- og begynnelsen av 70-årene kommer han til å male en rekke altertavler til Vestlandskirker. De fleste av disse kommer til å være  kopier etter gamle mestre som Leonardo og Rubens.