Amalie Müller har store sjelekvaler, forteller slekten av hun vil skilles fra August og får nervøst sammenbrudd

Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.

Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.

Hun opplever et nervøst sammenbrudd. Hun har hjernerystelse, er sengeliggende og taler forstyrret. Vil alltid ha dørene låst, tør ikke være alene, er redd for alt mulig, husker ikke at hun har to gutter, vil kke se andre enn stuepiken og doktor Hansen. Hun husker ikke at hun har to gutter.