Camilla og Henrik Wergelands søster Augusta, som er den eldste i søskenflokken Wergeland, og den Henrik har stått nærmest i oppveksten (det er bare to års forskjell i alder mellom dem), og som er gift med hans studiekamerat venn Wilhelm Vedøe fra Kristiania, mister sin niårige datter Alette Camilla i skarlagensfeber.
Hennes tante Camilla Collett har besøkt søsteren, som er prestefrue i Suldal. Hun kjenner barna hennes. I dagboken sin fra reisen den gangen beskrev hun Alette som et viltert og bortskjemt barn.
Onkel Henrik skriver et vakkert dikt til søsteren som sørger over den døde datteren. Det heter «Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn», og skal komme til å bli trykt til sommeren, og etter hvert svært kjent og mye sitert.
Diktet åpner med at Henrik har hatt en sterk naturopplevelse en morgenstund, før solen står opp: En svale har overnattet i en rosebusk og fått morgendugg på vingene sine. Den svinger seg i luften slik at dråpen blinker i solen, og Henrik undrer seg over det han ser. Da forteller rosebusken at dråpenes funksjon er å være trøst og balsam for den største sorgen som fins i verden; sorgen til en mor som har mistet barnet sitt. Og så blir plutselig forvandler svalen seg og blir til en engel; et sendebud fra himmelen.
Augusta har født tretten barn tilsammen. Bare åtte av dem kommer til å nå voksen alder. Hun er også svært ulykkelig i sitt ekteskap.
