Harald Høffding opplever at hans gode venn, den høyt begavete Poul Kierkegaard, Søren Kierkegaards nevø, må innlegges på en sinnssykeantalt

Harald Høffding opplever en sensommersøndag dette året at hans gode venn fra studentdagene, den høyt begavete Poul Kierkegaard, Søren Kierkegaards nevø, må innlegges på en sinnssykeantalt i Orringe. Han har vært på fylla i lang tid.

Harald Høffding har ofte vært gjest hjemme hos Poul i bispegården i Aalborg. Faren, Søren Kierkegaards bror, går med tunge og melankolske skritt opp og ned i værelsene, men ynder å høre pussige historier ved måltidene. Han er preget av et gammeltestamentlig livssyn, og ser i sin sønns mangel på selvbeherskelse et tegn på den forbannelsen som han og broren, etter sin far, mener hviler over Kierkegaardslekten. Bispinnen, Pouls mor, kommer aldri ut av sitt værelse, hun bare sender sine hilsener og en blomsterbukett til gjesten. Harald får oppgaven å være mellomledd mellom far og sønn. Det er ingen enkel oppgave. I en periode er Poul i villrede om han skal forlove seg med en ung pike, og ber Harald om råd. Men det blir ikke til noe med forlovelsen, piken blir meget skuffet og kommer til å leve livet ugift. Poul har en stor, men litt ubestemt begavelse. Han er både religiøst og poetisk inspirert, men klarer heller dårlig å konsentrere seg om en ting. Han og Harald og onkelen Troels Lund leser Platon og Shakespeare sammen. Han er også meget begeistret for Vergil, som han kan sitere lange passasjer fra utenat.Han skal komme til å ende sine dager på sinnssykehuset, pleiet av en dame som har tjent i hans foreldres hus. Harald tenker at Poul elsker og beundrer sin far, men at faren ikke klarer å åpne seg for sønnen. Hvis han hadde klart det, hadde mye kunnet være annerledes, mener Harald.