Galleri
-
Søren Kierkegaards far, Michael Kierkegaard, blir konfirmert i Nicolai kirke i København av den pietistisk-herrnuttiske pastoren Lemming.
-
Søren Kierkegaards far, Michael Kierkegaard, kjøper sammen med en venn en eiendom i Købmagergade (nå nr 31) hvor vennen bor, mens Michael bor og holder forretning litt lenger opp i samme gate (nå nr. 43).
De handler med ullvarer, strømper, hansker, islandske varer og vevde luer.
-
Wolfgang Amadeus' Mozarts opera Don Giovanni blir urfremført i Praha. Mozart har komponert helt frem til premieren, og han dirigererer selv. Premieren blir en stor suksess. Handlingen er basert på legenden om Don Juan, den store kvinnebedåreren, og foregår i Sevilla på 1600-tallet.
-
Michael Pedersen Kierkegaard, som skal komme til å bli Søren Kierkegaards far, gifter seg med søsteren til sin forretningskompanjong, Kirstine Nielsdatter Royen. Hun er 36 år gammel, han er 37.
Hun skal komme til å dø etter bare snaut to års ekteskap.
-
Søren Kierkegaard blir født samtidig som den danske stat går konkurs. Han er det syvende barnet i en barneflokk symmetrisk bestående av tre brødre og tre søstre. Faren er hosekræmmer Michael Pedersen Kierkegaard (1756-1838), som har vokst opp på en fattig gård i Vestjylland, nærmere bestemt i den lille byen Sædding ved Skjern. Faren har tidlig dratt til København for å arbeide i onkelens butikk.
-
Søren Kierkegaards eldre bror Søren Michael dør som tolvåring av hjernerystelse etter en ulykke i skolegården. Søren er seks og et halvt.
-
Søren Kierkegaard er en åtte år gammel gutt som begynner på Borgerdydskolen i København.
-
Regine Olsen, som om noen år skal komme til å bli Søren Kierkegaards forlovede, blir født i København som den yngste av en barneflokk på syv - akkurat som hennes kommende forlovede. Hun er datter av en etatsråd og kontorsjef i finansministeriet. Faren er 38 år gammel, moren er 44. Familien bor i Børsgade (nå Gammel Strand), hvor Regine etter hvert skal komme til å lese tidens diktere, spille piano, brodere og male miniatyrmalerier.
-
Søren Kierkegaard er en seksten år gammel skolegutt som i dag, endelig, og etter svært lang utsettelse, setter seg ned og skriver brev til sin bror Peter, som har flyttet hjemmefra. Brevet er fullt av beskrivelser av lærerne på Borgerdydskolen i København, som er den samme skolen som Erik Skram, Georg Brandes og de aller fleste av det som siden skal bli kalt det moderne gjennombruddets menn også kommer til å gå på. Brevet forteller mye om livet for en ung skolegutt, men også om Sørens blikk på verden. Det gir dessuten et kort innblikk i forholdene hjemme hos familien. Søren skriver:
-
Søren Kierkegaard har fått svar fra sin bror Peter i Berlin, og denne gangen er han selv også rask med å svare. Han har mange tanker om hva som forventes av ham på skolen som han vil dele med broren sin, nå når han går i sitt avsluttende år. Kravene bekymrer ham, særlig planene om at man skal måtte lære seg engelsk i tillegg til alt annet.
Han skriver: «Kjære Broder! Længe før end jeg havde ventet, modtog jeg Svar fra Dig. Ikke saa længe som Du maatte blive efter mit Brev tøvede jeg efter Dit, og det er mig kjært, at Du har fundet Behag i det.
-
Søren Kierkegaard er blitt satt til å kopiere et brev som hans far Michael har skrevet til Sørens bror Peter, som bor i Berlin, på Unter den Linden. Farens brev er fullt av råd og forordninger med hensyn til hvordan Peter skal ordne sine finanser, og hvordan han skal forholde seg til det å oppsøke viktige personer som kan være nyttige med hensyn til karrieren, for eksempel med å hjelpe ham med hans avhandling i teologi, som Peter arbeider med.
-
Søren Kierkegaard innskrives som teologisk student ved universitetet i København.
-
Søren Kierkegaards søster Nicoline Christine blir forløst med en dødfødt gutt og får selv kort tid etter høy feber og dør. Tilbake står enkemannen med tre barn på 7, 6, 5 og 2 år.
-
Søren Kierkegaards mor Ane dør i København. Hun er 66 år gammel og etterlater seg ektemann og to voksne sønner. Fem av barna hennes er allerede døde, to av dem de to siste årene. Søren er 21 år gammel. Ikke noe sted i sine skrifter skal han komme til å skrive direkte om sin mor. Men en slektning skal siden fortelle at han sørger dypt over henne. Biskop Mynter taler under begravelsen. Michael Kierkegaard, den nyslåtte enkemannen, er dypt beveget.
-
Søren Kierkegaards far Michael fyller 78 år denne dagen. Foruten sin hustru Ane har han nå mistet fire av sine syv barn. Den rødblonde Petrea Severine, som er Sørens yndlingssøster, er høygravid. Hun er den eneste datteren tilbake. Dagen etter skal hun føde en frisk gutt, men bli dårlig tre dager senere. Selv om hun selv kan amme, frykter man at melken skal gå til hjernen og gjøre henne sinnssyk. En byll på det ene benet blir tydet som at brekkmiddelet som legene har gitt henne, begynner å få drevet melken ned igjen. Men man tar feil.
-
Søren Kierkegaards eldre søster Petrea Severine dør som 33-åring. Søren er 21. Hun etterlater seg en stor barneflokk som Søren er nært knyttet til.
-
Søren Kierkegaard er en ung mann på 22 som lenge har turet hardt og levd bohemlivet. Nå er han på rekreasjon i Gilleleje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.
-
Søren Kierkegaard er nå blitt 22 år gammel, og har lenge har turet hardt og levd bohemlivet i København. Nå er han på rekreasjon i Gillelje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.
-
I dag skriver Søren Kierkegaard dette i dagboken sin. Det handler om det å lete etter (og finne) en sannhet som kan være ens egen:
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin et stemningsbilde om hva han opplever denne dagen: han skriver om apotekeren som støter sin medisin, og om piken som skurer nede i gården, hvor også en stallkar strigler hesten sin, mens en musikant i en av gårdene i nærheten spiller på sin rørfløyte menuetten fra Mozarts opera Don Juan. Det er københavnsk sommer, alt er enkelt, han føler seg så vel.Søren er inne i en svireperiode som har ledet ham langt vekk fra teologien og dydens smale vei. Men han leser også enormt mye, regningene hans til bokhandler Reitzel er enorme.
-
Regine Olsen er en ung jente på femten år i København som har fått lov til å reise med vogn fra Børsgade på Slotsholmen hvor hun bor med familien, ut til Fredriksberg og Bredegade, hvor hun er invitert til et selskap hos sin venninne som hun beundrer, Bolette Rørdam.
-
Søren Kierkegaard flytter ut fra farens hus. Han har bodd i andre etasje med den harkende, hostende, dypt pessimistiske gamlingen.
-
Søren Kierkegaard er en ung mann på 25 som arver 3 milllioner (i nåtidig verdi) etter sin avdøde far. Salget av ejendommen på Nytorv innbringer ham ytterligere 1 million. Dessuten er det pene renteindtekter av obligasjoner og aksjer, i alt ca. ½ million. I løpet av de følgende 17 år lykkes det ham imidlertid å ødsle hele formuen bort. Når pengene er borte, skal han komme til å falle om og dø etter kort tid. I disse årene lever han ekstremt luksuriøst, kun det beste av det beste er godt nok, når det gjelder mat, vin og sigarer.
-
Søren Kierkegaard er i ferd med å komme ut av en svært tung depresjon. Denne formiddagen klokken halv elleve skriver han et notat om lengselen etter Gud, og han ser ut til å ha en mystisk opplevelse av ubeskrivelig glede, som liksom uforklarlig han gjennomgløde et menneske. I det han nærmer seg et mer pesonlig gudsforhold, avtar han mørke tungsinn, og grubleriene over det jordskjevet det har vært i hans sinn å få vite om farens store synd, som skal ha ligget som en forbannelse over familien og vært årsaken til søsknenes død.
-
Søren Kierkegaards far dør i København. Døden kommer temmelig uventet, og utgjør et viktig vendepunkt i Sørens liv. Det er en rystende begivenhet for ham. Siden skal han komme til å skrive at han aldri har snakket med noe menneske om dette. Hele forgrunnen i livet hans er omhyllet i det mørkeste tungsonn og den dypeste elendighets tåke. Det går langsomt opp for ham i hvor stor grad han selv er blitt preget av farens tungsinn og religiøse grublerier om synden han har begått ved å forbanne Gud, og straffen som Gud har sendt ham.
-
Søren Kierkegaard og hans bror Peter mottar i dag et brev fra sin tante Else Pederdatter Kierkegaard. Det lyder slik:
-
Søren Kierkegaards Af en endnu levendes papirer. Udgivet mod hans Vilje utgis i København.
Det er en kritisk gjennomgang av H.C. Andersens roman Kun en Spillemand, som er kommet for et års tid siden. Kierkegaard sabler ned den unge eventyrforfatteren som er omtrent på hans egen alder, han mener at Andersen mangler tankens kraft og ideens sammenheng. Men teksten er så akademisk og tung at de færreste skjønner hva det hele skal bety.
-
Søren Kierkegaard er nå blitt 27 år gammel. Dette året flytter han til Nørregade 38 i København sammen med tjenestefolkene sine. Leiligheten ligger i andre etasje, det er hans yndlingsetasje. Han skal skrive doktoravhandling; han overveier først å la selvmord være emne for en vitenskapelig behandling, men ender med å skrive «Om Begrebet Ironie». Første del av avhandlingen fremstiller Sokrates ironi som en nødvendig reaksjon på Platon og Aristoteles. I andre del kritiseres den tyske romantikken for å være amoralsk og nihilistisk.
-
Søren Kierkegaard, som har vært på reise til farens fødested og besøkt familien der, mottar i dag sammen med sin bror Peter et brev fra sin tante, farens søster. Det lyder slik:
-
Søren Kierkegaard er en mann på 27 år som foretar en reise til stedet der slekten kommer fra, Sædding på Jylland. Samme år flytter han til en ny og større leilighet i Nørregade 38 i København. Han skal skrive doktoravhandling. Han overveier å la selvmord være emne for en vitenskapelig behandling, men ender med å skrive "Om Begrebet Ironie". Første del fremstiller Sokrates' ironi som en nødvendig reaksjon på Platon og Aristoteles. I andre del kritiseres den tyske romantikk for å være amoralsk og nihilistisk.
-
Søren Kierkegaard og hans forlovede Regine arrangerer selskap for Sørens nevøer og nieser.
Søren er en god onkel for disse barna, han forstår deres mytologiske verden, og aksepterer den, han forstår at barn ikke er som små voksne. De er av en annen natur tror han de lever i en slags drømmetilstand, og det fine er at hans gjerninger ikke kan arves av dem, selv om de er i slekt, de er ikke hans barn.
-
Søren Kierkegaard oppsøker Regine, som er på vei hjem fra pianotimer, og blir med henne opp i familien Olsens leilighet i København. Her ber han henne først om å spille litt for ham, men så kaster han seg brått ned og frir til henne. Han får ja. Men han må også spørre hennes far om hennes hånd. Han er 27 år gammel. Hun er atten.
-
Søren Kierkegaard skriver i dag dette brevet til sin elskede Regine Olsen:
«Onsdag den 28 .kl. 8 Efterm.: Min Regine!
... Og Vinteren kom, og Blomsterne visnede, men han frelste dog nogle ud af Kulden. Og han sad uden for Vinduet, og han rakte dem længselsfuld op; men Livet i dem var for svagt; og for om muligt at bevare det, knugede han dem fast i sin Haand, og de døde, men en Draabe blev der tilbage, der født med Smerte har en Udødelighed i sig som kun Blomsterduft har og gamle Melodier.
Bring hurtigt Brevet ad den lange Vei
-
Søren Kierkegaard skriver i dag dette brevet til sin elskede Regine Olsen:
«Onsdagen d. 9 Dec.
Min Regine!
Han stopped hendes Øre,
Han stopped hendes Mund;
Saa foer han med den Skjønne
Dybt ned i Havets Bund ...
-
Søren Kierkegaard forærer i dag sin forlovede Regine et lommetørkle. Han har i hemmelighet fått det anbrakt under hodeputen hennes, og han skriver til henne at hun kan bruke det dersom hun en gang skulle våkne av en skummel drøm og merker at hun gråter. Da kan hun tørke tårene sine med det, forklarer han. Og så skal hun tenke på at det er Søren som har sendt henne det. Kanskje vil hun kunne se hans bilde i dette linkledet. Han skriver dessuten et brev til henne i dag. Dette skriver han:
-
Søren Kierkegaard er en ung teolog som holder sin prøvepreken i Holmens Kirke i København. Stemmen er klar og tydelig, foredraget myndig.Det er riktignok nokså vidløftig etter enkeltes smak, men kandidaten er tydeligvis i sitt ess.
-
Søren Kierkegaard skriver i dag klokken tolv om formiddagen til sin elskede Regine: «Min Regine!
Her har Du det Manuscript, der var Aarsag i, at jeg maatte forlade Dig saa præcis. Og ikke sandt? Du vil formod[en]tlig give mig Ret i at hvis den lærde Verden fik det at see vilde den erklære det for det Taabeligste, jeg endnu havde skrevet, ja for aldeles meningsløs.
-
Søren Kierkegaard har nettopp vært syk, kan en av hans slektninger fortelle i et brev. Nå har han på ny begynt å spytte blod. Hans journaler er for øvrig ofte fylt med rapporter hans kroppslige tilstander: Ildebefinnender, hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, spenninger, vannlatningsproblemer.
-
Søren Kierkegaard skriver i dag til Regine Olsen: «Min Regine! Tager Du til Ordrup idag? Skulde Dit Svar blive et: Nei!, saa vilde Du maaskee i Mangel af Dit Brev fra igaar, sende mig Dit Nei fra idag. Jeg spørger imidlertid kun derom m: H: t:, om jeg kan træffe Dig hjemme idag. Din S. Kierkegaard»
-
Søren Kierkegaard forsvarer sin avhandling Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates for magistergraden ved Københavns universitet.
-
Søren Kierkegaard sender sin forlovede Regine forlovelsesringen tilbake. Regine er knust og trygler om å få bli hos ham, om hun så skal sitte musestille i et skap. Etter hvert skal hun imidlerltid komme til å sende ham tilbake sin forlovelsesring. Han skal komme til å bære den til sin død, idet han lar dens brilljanter omdanne til et kors. Det er meget symboltungt.
-
Søren Kierkegaard kaller sammen sine nevøer og nieser til et aftenselskap i barndomshjemmet på Nytorv. Han er sterkt beveget og på siden av seg selv. Plutselig brister han i heftig gråt, som etter hvert brer seg til barna, uten at noen av dem egentlig vet hvorfor de gråter. Men så tar Søren seg sammen og forteller at han snart kommer til å reise til Berlin, og at han kanskje blir borte i lang tid. De må derfor love å skrive flittig til ham. Det lover de under mange tårer. Så resier han
-
Søren Kierkegaard, som for tiden er i Berlin for å hente impulser og for å skrive, kan ikke fordra filosofen Schelling, som han i en periode har fulgt forelesningene til. Han skriver et misfornøyd brev hjem til sin bror Peter og letter sitt hjerte om den udugelige filosofen, men også om hvorfor det er viktig for ham å reise:
-
Søren Kierkegaard reiser hjem til København fra Berlin. Planen har vært at han skulle bli i byen i minst et år, men nå er han altså tilbake igjen etter bare fire måneder. Blant byens borgere er han nå ansett som en skurk etter den brutte forlovelsen med Regine. Med seg i kofferten har han andre del av en filosofisk roman. Teksten er på 400 sider, og tittelen er Enten-Eller. Helt i starten har den en refleksjon over hva en dikter er. Kirkegaard bruker bildet av Pahalaris okse: Phalaris var en tyrann som holdt til på Sicilia.
-
Søren Kierkegaard har sitt livs mest produktive år. Han utgir verket Om begrebet Angest. Det er en psykologisk studie. Han bruker pseudonym: Vigilius Haufniensis, som er en vekter som fra sitt tårn følger livet i kvarteret, i byen og i hele verden. Han utgir 20 mars dette året, utrolig nok, også verket Enten-Eller (pseudonym: Victor Eremita). Dette året skriver han også to "Opbyggelige Taler" (Utgis 16. mai). De skal om to år bil utgitt samlet i "Atten Opbyggelige Taler.
-
Søren Kierkegaard har det ikke godt. Han er opprevet og ambivalent etter farens død. Han har fått ansvaret for å forvalte bardomshjemmet i København, som han nå eier sammen med broren Peter, etter farens død. Det er en oppgave som føles som en tung byrde, den forstyrrer Søren i arbeidet, både praktisk og følelsesmessig. Derfor har han overlatt ansvaret til sin svoger Chr. Lund, som er silkehandler og forrretningsmann, og enkemann med to smså barn etter Sørens søster Nicoline, som døde i barsel.
-
Søren Kierkegaards bror Peter Christian skriver i et brev om hvordan hans bror Søren klager over et annfall av hemoroider. Til sin nevø som er lege, klager han over forstoppelse, og han har ofte magesmerter.
-
Søren Kierkegaard har det fremdeles ikke godt. Han oberserverer seg selv inngående, og skriver til broren Peter om hva han får øye på. Han legger for eksempel merke til at samtidig som bena hans knapt kan holde ham oppe, elsker han å kjøre i vill fart i en hestevogn. Og hans forhold til andre mennesker er svært komplisert. Han skriver: «Kjære Peter! Dit Brev har jeg rigtigt modtaget, efterat have ventet den behørige Tid.
-
Søren Kierkegaard skriver til sin bror Peter, som er prest, og som har røket uklar med biskopen sin, Mynster. Det er vanskelig for Søren, siden Mynster er en av de få kirkelige personene han selv setter høyt. Men han understreker at han støttet og føler medfølelse med broren sin, og han forsøker å gi gode råd om hvordan han bør handle. Og så han han også noe å si om Peters kone Henriette, som er «nervesvak» og svakelig. Nervesvakhet syns han at han vet noe om Han skriver: «Din Kone giver vistnok glad sit Samtykke til Alt, hvad Du vil gjøre. Stoel ikke herpaa. Hun er svagelig.
-
Søren Kierkegaards verk Enten-Eller utkommer i København. Verket blir gitt ut under pseudonymet Victor Eremitas, og utgjør innledningen til Kierkegaards filosofiske forfatterskap. De to delene av Enten - Eller har hver sin fortellerstemme, hver med diametralt motsatte livsanskuelser.
-
Søren Kierkegaard skriver i dagboken sin om en viktig innsikt han har fått i sitt eget liv: hadde han hatt tro, da var han blitt hos Regine. Det har han heldigvis nå innsett. De siste dagene har han vært ved å miste sin forstand. Troen håper også for dette livet, men vel å merke i kraft av det absurde, ikke i kraft av menneskelig forstand. Ellers ville det vært kun levevisdom, og ikke tro.
-
Søren Kierkegaards (pseud: Constantin Constantius) Gjentagelsen, og Frygt og Bæven (Pseud: Johannes de silentio) utgis i København. Johannes de silentio betyr Johannes fra stilheten. Dette pseudonymet henter navnet og sine karaktertrekk fra den oppgaven han er satt til: å beskrive den situasjonen som ikke kan beskrives, men som Abraham befinner seg i idet han er på vei til berget Moria for å ofre sin sønn Isak, fordi Gud har befalt det.
-
Søren Kierkegaard flytter tilbake til barndomshjemmet på Nytorv i Købnhavn etter å ha bodd noen år andre steder i byen. Nå skal han komme til å bo her i huset frem til 1848. Han er blitt huseier, det har han vært siden i fjor. Han leier ut leiligheter i huset til i alt 40 personer.
-
Søren Kierkegaard utgir sitt religionsfilosofiske verk Philosofiske Smuler. Det handler om Kristendommen, og har den oppstigende (pseud: Johannes Climacus) som forfatter med Søren Kierkegaard som utgiver. Navnet er tatt fra en munk som engang i middelalderen skrev et verk med tittelen Himmelstigen.
-
Søren Kierkegaards bror Peter han invitert ham på besøk til Sorø, der han er prest. Søren er ambivalent. På den ene siden har han lyst til å komme; det er varmt i København, en reise kunne ha gjort ham godt, ja, han var faktisk på vei for ikke så lenge siden -- han kom så langt som til Roskilde før han snudde. Og han vil dessuten også gjerne se til sin svigerinne Henriette, som han føler stor medfølelse med - hun er nervesvak og har det vondt. Sin lille nevø Poul, som han ikke kjenner, vil han også gjerne se og bli kjent med. Han er en populær onkel for sine andre nevøer.
-
Søren Kierkegaard utgir Begrebet Angest av (pseud:) Vigilius Haufniensis. Forord av Nicolaus Notabene.
-
Søren Kierkegaard skriver til sin svigerinne Henriette Kierkegaard (Jette), gift med hans bror Peter, presten. De to kjenner hverandre ikke særlig godt, da Jette og Peter bodde i København, var ikke Søren særlig ofte på besøk.Men nå, særlig når han er ute og går sine ensomme spaserturer, tenker Søren at han gjerne vil bli bedre kjent med henne. Det er som om det er noe vitkig han vil fortelle henne. Muligens noe som har med barndommen å gjøre.
-
Søren Kierkegaard skriver et brev til sin svigerinne Jette, som er gift med hans bror Peter. Jette har det ikke godt. Etter at hun for drøyt to år siden fødte sønnen Poul, har hun vært sengeliggende. Søren vet selv noe om hvordan det er å ha det vondt, og brevet hans er fullt av medlidelse, gode råd og ønske om å kunne gi trøst. Han skriver om hvor viktig det er med atspredelse, og om hva det vil si å tro. Om alle bekymringene som den syke plages med, og hvordan erfaringen av verden har sitt utgangspunkt i det indre. Om hvor viktig det er å elske seg selv - særlig når man er syk.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens matthet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette:
-
Søren Kierkegaard utgir Stadier paa Livets Vei, udgivet af Hilarius Bogbinder.
-
I København er det studentermøte for nordiske studenter. Grundtvig taler, og Kierkegaard gjør seg lystig over denne gammeltestamentlige skikkelsen
-
Søren Kierkegaard publiserer avisartikkelen "En omreisende Æsthetikers Virksomhed, og hvorledes han dog kom til at betale Gjæstebudet", underskrevet: Frater Taciturnus, Høvidsmand for 3die Afdeling af "Stadier paa Livets Vei". I denne artikkelen heter det bl.a.: "Gid jeg nu blot snart maatte komme i Corsaren". Hermed innledes striden med vittighetsbladet Corsaren, som i tekst og tegninger skal komme til å karikerer ham frem til sommeren 1846. Det skal komme til å gå hardt inn på Kierkegaard.
-
Søren Kierkegaard skriver et omfattende notat i sin journal om et besøk han har hatt hos sin lege. Legen heter Oluf Lundt Bang, han er biskop Mynsters halvbror, og har vært familien Kierkegaards lege i en liten menneskealder. De to omgås også i selskapslivet. Legen er kjent som en lystig mann som stadig føler em sterk trang til å dikte på vers, gjerne lange rimbrev. Sørens notat i journalen gjelder hvordan han har oppsøkt legen og spurt ham om han tror at den spenningen mellom det kroppslige og det psykiske som han føler at hanlider av, lar seg oppheve.
-
I Norge utgir Henning Junghans Thue leseboken Læsebog i Modersmaalet for Norske og Danske. Den inneholder tre tekster av Søren Kierkegaard, som Thue har nært kjennskap til fra sine studiedager i København, hvor han blant annet opponerte ex auditorio ved Kierkegaards doktordisputas. Et av utdragene er fra Enten-Eller, og et fra Stadier paa livets Vei, som kun er noen måneder gammel når leseboken går i trykken. Her finner vi blant annet dette sitatet: "Ak! hvorfor var 9 Maaneder i Moders-Liv nok til at gjøre mig til et gammelt Menneske, ak!
-
I København trykker det satiriske tidssriftet Corsaren en karikaturtegning av Søren Kierkegaard. Han fremstilles som en spinkel, fremoverbøyd og nokså latterlig person. Og Søren har da også en nokså spinkel og krøpelig kropp. Han har skuldrene høyt hevet, en fremoverlutet kropp, hele skikkelsen er litt skjev, nesten som om han er i ferd med å bli litt pukkelrygget. En gang falt han ned fra et tre, det kan hende det er det som er årsaken til skjevheten hans. Stemmen hans ka ofte slå over i diskant, og bli litt pipende.
-
Søren Kierkegaard er i Det kongelige Theater i København og ser Johanne Luise Heiberg spille Julie i Romeo og Julie av Shakespeare. Hun er 34 år gammel og egentlig for gammel for rollen, men Kierkegaard er dypt fascinert i måten hun gjør det på. Han skal komme til å skrive om dette; hvordan fru Heiberg først nå kan fremstille selve den ideale unge kvinneligheten, når hun selv ikke lenger er ung.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens mattehet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette: «Som den Syge længes efter at kaste Bandagen af, saaledes længes min sunde Aand efter at afkaste Legemets Mathed; som den seierrende General i det Hesten bliver skudt under ham, raaber: en ny Hest - o, at saaledes min Aands seierrige Sundhed turde raabe: en ny Hest, et nyt Legeme; som den der i Livsfare paa Søen, naar en Anden Druknende vil gribe i hans Been, støder ham fra sig med al Anstrænge
-
Søren Kierkegaard sender sin siste bok til sin bror Peter, presten på Sorø. Det har stormet rundt Peter en stund i forbindelse med konflikten han har hatt med biskop Mynster, men nå er ting i ferd med å roe seg på den kanten. Rundt Søren derimot, er det uro og konflikt, knyttet til vittighetsmagasinet Corsaren, som latterliggjør ham i offentligheten. Sørens brev er fullt av selvrefleksjon, og uttrykker dyp innsikt i hans egen skapende virksomhet, særlig det som har å gjøre med behovet for å være alene i arbeidet, ikke dele det han holder på med med noen.
-
Søren Kierkegaard skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Thomasine Gyllembourgs novelle To Tidsaldre. Men han benytter først og fremst anledningen til å anmelde sin egen tidsalder, og den kommer ikke så godt ut. Han sammenlikner sin egen tids forstandige og fryktsomme mennesker med 1790-tallets revolusjonært glødende individer. Både han og Thomasine foretrekker 1790-tallet, for hans egen tid er uten lidenskap. Han karikerer den besindig banale borgeren som ikke er riktig kald, men heller ikke varm, og som alltid sniker seg utenom.
-
Søren Kierkegaard utgir verket Kjærlighedens gjærninger. Boken handler blant annet om forskjellen på kristen nestekjærlighet og den kjærligheten vi føler for de man kjenner og er glad i. Amalie kommer til i ungdommen til å bli svært inspirert av Kierkegaards budskap, gjennom innflytelsen fra en lærer i Bergen. Ole Elias Holck, som selv er kierkegaardianer.Kierkegaard skriver i denne boken at nestekjærligheten retter seg mot ethvert menneske uten å gjøre forskjell.
-
Henrik Ibsen er blitt nitten år gammel og erfarer at hans første arbeidsgiver, apoteker Reimann, har gått konkurs. Han har flyttet over til apotekbygningen i Østregate i Grimstad, og jobber nå for apoteker Nilsen. Det er nå han for alvor kommer i gang med forfatterskapet sitt.
Henrik og apotekeren bor i vaktsturommet. Begge sover der. I rommet er det også skrivebord. Det er her Henrik skriver de eldste diktene ettertiden siden skal kjenne til.
-
Søren Kierkegaard har fått brev fra sin kusine Julie Thomsen. En annen kusine av dem er nylig død, og Søren har ikke vært i begravelsen. Julie skulle gjerne ha snakket med Søren, og lurer på hvorfor han ikke besøker henne. Og Søren er da også litt beskjemmet over at han holder seg unna. Han svarer med en lang utlegning som forteller mye om hans erfaring av forholdet mellom virkelige menneskemøter og det å nøye seg med å skrive dem frem. Han er forelsket i pennen sin, skriver han. «Min kjære Cousine!
-
Søren Kierkegaard er forbløffet og forvirret: Han har rundet sin 34 fødselsdag, og det hadde han aldri trodd ville skje. Faren Michael hadde nemlig den idéen at ingen av hans barn kom til å bli eldre enn Jesus var da han døde. Men gamle Michael Kierkegaards tok altså feil, og det har skapt mange tanker hos Søren. I dag skriver han til sin bror Peter på Sorø.
-
Søren Kierkegaard skriver et brev til sin svigerinne Sofie Henriette (Jette), som han er svært glad i. Hun har nå vært gift i seks år med hans bror Peter Christian, som er prest i på Sorø. Jette er selv prestedatter, og allerede som ung jente ble hun regnet som nervøs og svakelig. Etter at hun fødte sin sønn for fem år siden, ble hun stort sett sengeliggende, med det som blir betegnet som «nervøse lidelser». Sønnen hennes skal også komme til å få store psykiske problemer. Søren har vært på besøk hos den lille familien. Han vet selv noe om hva det vil så å ha det vondt.
-
Regine Olsen gifter seg med sin huslærer Fritz Schlegel i Vor Frelsers Kirke i Christianshavn. Hun er 25, han er 30.Dermed har hun definitvit brutt den pakten som hennes tidligere forlovede Søren Kierkegaard mener de hadde inngått med hverandre.Han skriver i journalen sin, ikke uten bitterhet, at den piken har skaffet ham nok bryderi, og nå er hun ikke død, men lykkelig og vel gift, mens han selv den gangen han brøt pakten mellom dem, ble erklært for den nedrigste av alle skurker.
-
Søren Kierkegaard skriver et nytt brev til sin kjære svigerinne Jette, som har det vondt. Hun er nervøs, sengeliggende. Han vet selv noe om hva det vil si å ha det slik, og i brevet går det nokås tydelig frem at han har en forståelse av at sykdommen hennes har en viktig p sykisk komponent. Han skriver: «Kjere Jette! Tak for det lille Brev, jeg, efter Deres Ord, maa have førend Julen. Jeg iler med at svare, at De kan faae mit Svar førend Nytaar.
-
Søren Kierkegaard skriver et brev til sin fetter Hans Peter Kierkegaard. Han vil gjerne gi fetteren noen råd om hvordan han skal forholde seg til livet. Særlig viktig er det å få frem betydningen av å elske seg selv. Søren bruker lang tid på brevet. Han skriver: «Kære Peter! Glædeligt Nytår! Gå omkring og gratulere gjør jeg aldrig; skrive en Gratulation gjør jeg kun sjeldent, undtagelsesvis - men Du hører også til Undtagelserne.
-
Søren Kierkegaard skriver et brev til sin fetter Hans Peter Kierkegaard, som han har et nært og fortrolig forhold til. Hans Peter er krøpling, men intellektuelt sett er han en oppegående mann, og han er en av de få som har tillatelse til å besøke Søren på bestemte tidspunkter. Da snakker de to fetrene gjerne om Guds rike, og Hans Peter leser sin berømte fetters skrifter med stor iver. Han setter stor pris på Sørens kjærlige oppmerksomhet og gjestfrihet; han vet godt at fetteren helst holder fremmede på trygg avstand.
-
Den danske kong Christian den åttende, som Søren Kierkegaard for noen måneder siden var på audiens hos, dør av en forkjølelse han pådro seg da han stor barhodet på dekket av et skip for å ta avskjed med besetningen, som skulle til den fjerne østen. Hans livlege forsøker å helbrede ham ved årelating, men det går betennelse i såret, og den fører i sin tur til blodforgiftning, som fører til at han dør denne dagen, i en alder av 61 år. Allerede i morgen kommer Frederik den syvende til å bli utropt som ny konge.
-
Søren Kierkegaard selger barndomshjemmet på Nytorv i København. Det betyr at han nå er fritatt for forpliktelsene som husvert for rundt førti leietakere i huset.
-
Søren Kierkegaard opplever denne onsdagen i påskeuken at hele hans vesen er forandret. Og omslaget har gjort at han har oppsøkt legen sin Bang. Han har riktignok snakket til ham og ikke med ham. Men det føles godt å ha tatt skrittet likevel. Han gir sin far rett i det han en gang sa, om at Søren aldri kom til å bli noe så lenge han hadde penger. Han skriver: "Mit hele Væsen er forandret. Min Skjulthed og Indesluttethed er brudt - jeg maa tale.Store Gud giv Naade!
-
Søren Kierkegaard har hatt besøk av sin bror Peter, presten. De to har snakket mye sammen under besøket, blant annet om Peters kone Jette, som har det svært vondt. Jette og Søren har tidligere snakket sammen om det å ha det vondt, og han har tenkt mye på henne siden han fikk vite hvordan hun hadde det. Nå setter han seg ned og skriver et inderlig brev til henne er et sart og forfinet menneske - og også svært nervøs. Hun har det vondt. Hun holder sengen. Hun og Peter har sønnen Poul, som nå er på fem år gammel.
-
Søren Kierkegaard reiser til Fredensborg og tar inn på Hotel Store Kro i Slotsgade. Her håper han å møte sin elskede Regines far, etatsråden, for å forklare hvorfor han har måtte bryte forlovelsen med henne. Men den eldre mannen vil ikke snakke med ham. Han har tårer i øynene, og han snakker med dempet lidenskapelighet. Når Søren likevel går nærmere, legger den gamle mannen på sprang. Søren klarer ikke å holde følge med ham. Han får likevel ropt: Nå gjør jeg Dem ansvarlig for at de ikke vil høre meg. Søren er 35 år, etatsråden 64.
-
Søren Kierkegaard gjør et notat til seg selv om den gangen i begynnelsen av forholdet til Regine, da han snakket med henne om sin tanke om at det i hver generasjon fins noen som må ofres for de andre. Regine kunne ikke forstå en slik tanke. Og kanskje forsto han den heller ikke selv. Det var først da, skriver han, da han så sin egen mørke ulykke sitte der ved siden av hennes lyse lykke, at han fikk en målestokk for sin egen sinnsstilstand. Før hadde han ikke forstått hvor ulykkelig han var.
-
Søren Kierkegaard starter avisføljetongen ¨ "Krisen og en Krise i en Skuespillerindes Liv" af Inter et Inter i Fædrelandet.
-
Søren Kierkegaard trykker teksten Krisen og en Krise i en Skuespillerindes Liv i Fædrelandet. Den handler om Johanne Luise Heibergs tolkning av Shakespeares Julie, i en alder av 34 år.
-
Søren Kierkegaards leieboer, Frederik Christian Strube, blir innlagt Frederiks Hospital, medisinsk avdleing. Han er eksaltert og sinnssyk, frembrakt av "ergrelser og sjikane"
-
Søren Kierkegaard utgir Sygdommen til Døden. Det skildrer fortvilelsen som synd. Han bruker pseudonymet Anti-Climacus. Det er det samme pseudonymet som han skal komme til å benytte til neste år, i det som kommer til å bli et frontalangrepepå den danske kirke, med boken Indøvelse i Christendom.
-
Søren Kierkegaard skriver dette i Journalen sin dette året, om genier: «Genierne ere som Tordenveir: de gaae mod Vinden; forfærde Mskene; rense Luften. Det Bestaaende har opfundet adskillige Torden-Afledere mod eller for Genier: det lykkes - saa meget desto værre for det Bestaaende; thi lykkes det een Gang, to Gange, tre Gange - det næste Tordenveir bliver desto forfærdeligere. Af Genierne ere der to Arter. Den første Arts Charakteristiske er Bulderet, Lynet derimod er sparsomt, og slaaer sjeldent ned.