Søren Kierkegaards verk Gjentagelsen, og Frygt og Bæven utgis i København

Søren Kierkegaards (pseud: Constantin Constantius) Gjentagelsen, og Frygt og Bæven (Pseud: Johannes de silentio) utgis i København. Johannes de silentio betyr Johannes fra stilheten. Dette pseudonymet henter navnet og sine karaktertrekk fra den oppgaven han er satt til: å beskrive den situasjonen som ikke kan beskrives, men som Abraham befinner seg i idet han er på vei til berget Moria for å ofre sin sønn Isak, fordi Gud har befalt det. 

Fortellingens funksjon er å gjøre oppmerksom på de religiøse sannhetenes asymmetriske forhold til den virkelige verden, etikkens og fornuftens verden. Dette peker mot hele Kierkegaards forfatterskaps fundamentale innsikter: de eksistensielle sannhetene lar seg ikke kommunisere direkte.

Som Sokrates tror ikke Kierkegaard at sannheten kan la seg meddele direkte. På samme måte som Sokrates i sin samtalekunst skulle få den andre til selv å oppdage sannheten, skal Kierkegaards forfatterskap få leseren til å oppdage seg selv og bli oppmerksom på sin egen livssammenheng, og den sannheten som fins i den. 

Men i motsetning til Sokrates er Kierkegaard en eksplisitt kristen tenker, og Jesus var ikke en lærer som skulle hjelpe den enkelte til å finne frem til den sannheten som allerede er der. Jesus er sannheten. Og han bringer med seg betingelsen for å gripe denne sannheten, og det er troen. Kristendommen er ikke uten videre noe inne i mennesket som man gjennom samtale eller annen indirekte hjelp kan komme frem til, slik man kunne med Sokrates hjelp. 

Kristendommen er et brudd med verden og et paradoks for tanken.