Portrettbilde
Arbeid
Kjønn
Mann
Fødselsdato
11 mars 1843
Fødselssted
Dødsdato
2 juli 1931
Dødssted

Galleri

  • Harald Høffding er en ung teologistudent på nitten år i København som blir kastet ut i en religiøs og eksistensiell krise etter å ha lest Kierkegaards skrifter. Han må, tross intens indre motstand, innse at Kierkegaard har rett i forhold til sin fordømmelse av kristendommen. Det plager ham også at filosofien han leser hevder at tro og viten ikke kan forenes. Betydningen av den personlige sannheten, som Kierkegaard skriver om, blir også mer og mer tydelig for ham.

  • Harald Høffding er en ung student i København som opplever den tunge tiden danmark går gjennom denne vinteren. Man følger med spenning begivenhetene som utspiller seg etter Frederik den syvende død. Det er opprør og Holstein og Preussen, og Østerrike griper inn.

    I februar kommer kampene ved dannevirke og hærens plutselige tilbaketog. Etter Dybbøls fall står nederlaget som uavvendlige. Harmen og sorgen er stor.

  • Harald Høffding har denne høsten voldsomme indre kvaler: han er forelsket, men det er svært vanskelig for ham å finne ut av om det kierkegaardske spørsmål om hvorvidt en full deltakelse i det menneskelige liv med alt det medfører, går sammen med et sant kristelig liv. Han leser om igjen og om igjen alle stedene i Det Nye Testamente som går for og imot ekkteskapet. Særlig syvende kapittel i første korinterbrev opptar ham, og Kierkegaards Øiebliket ligger foram ham på pulten. Den menneskelgie trang vinner, og han kaster Øieblikket på gulvet-for siden å plukke den opp igjen.

  • Harald Høffding er ferdig teologisk kandidat ved Københavns universitet. Men han har slått fra seg å bli prest på grunn av sitt møte med Kierkegaard og sine kvaler i den forbindelse. Han har bevart sin personlige tro, men vet ikke hvordan han skal få denne til å stå i forhold til alt det andre som opptar ham i livet. Det står for ham som svært viktig å få avklart hva som er forholdet mellom det personlige liv og grensene for den menneskelige erkjennelse. Han må altså ta fatt på filosofien igjen.

  • I København føres det denne vinteren en diskusjon i pressen om forholdet mellom tro og viten, med utgangspunkt i Rasmus Nielsens lære om disse to som helt forskjellige prinsipper som nettopp på grunn av deres forskjelligehet skulle kunne være praktisk og personlig forenlige. Harald Høffding er gjennom sine teologiske og filosofiske studier kommet til det samme.

  • Harald Høffding leser Shakespeare høyt sammen med Poul Kierkegaard og Troels Lund. De har stor glede av det.

  • Harald Høffding føler seg denne vinteren så sløv og hypokondrisk. Han skriver til sin forlovede om at det han trenger, er samling og klarhet og kraft til å tukte seg selv. Han lever i det hele tatt temmelig asketisk i denne perioden, og ser på lykken og gleden som uberettigede og mistenkelige gjester ved livets bord.

  • Harald Høffding tilbringer denne vinteren i Paris. Han skriver på sin disputas, hører forelesninger blant annet av filosofenTaine, og går i teater og museer. Han blir oppmerksom på positivisme, representert ved Comtes ruvede skikkelse. Han studerer også Herbert Spencer. Og han har kontakt med poeten Christian Winther, som han syns er blitt gammel og affeldig. Kelnerne ler av Winther når han kommer luskende til Café de la Regence og bestiller sin sukkervann. Harald Høffding er 25 år gammel, Christian Winther er 72.

  • Harald Høffding blir kjent med J.P. Jacobsen på pensjonatet til Poul Kierkegaard, Sørens Kierkegaards nevø. Jacobsen leser høyt noen dikt, som Høffding syns virker litt oppstyltet, og de drikker dus. Jacobsen er sint på Georg Brandes, som har frarådet trykkingen av diktene hans. Senere kommer Jacobsen på besøk til Høffding, som fremdeles bor hjemme hos foreldrene. Men da har Høffding glemt at de har drukket dus, og besøket blir ikke gjentatt. Jacobsen er på denne tiden en ivrig botaniker, Om ti år skal de komme til å møte hverandre igjen i foreningen Bogstaveligheden.

  • Harald Høffding opplever en sensommersøndag dette året at hans gode venn fra studentdagene, den høyt begavete Poul Kierkegaard, Søren Kierkegaards nevø, må innlegges på en sinnssykeantalt i Orringe. Han har vært på fylla i lang tid.

  • Georg Brandes sender et oppmuntrende og rosende brev til sin venn Harald Høffding i anledning en bok Høffding har utgitt. Men han kritiserer samtidig Høffdings noe tunge stil, og mener han på en måte må ha vært født gammel. De to har de siste årene hatt mye kontakt, særlg i forbindelse ed tidsskriftet Den 19de Aarhundre. Om noen år skal de komme til å debattere heftig offentlig om Nietzsche.

  • Harald Høffding opplever at hans kone, som lenge har vært syk av anemi og en årebetennelse i benet, dør. Hun etterlater seg to små sønner. På dødsleiet vil hun ikke ha noen prest, men høre noe n av diktene som hun og Harald har hatt slik glede av. Han hvisker diktet Nattevagt av Paludan-Müller inn i øret hennes. Så glir hun vekk fra ham. Etter at hun er død, finner Harald trøst i å arbeide med psykologien. Han finner også trøst i å streife rundt i Rude Skov.

  • Harald Høffding er denne våren på besøk i Lund, og oppsøker Holger Drachmann, som han ahr hørt har gått i skjul her sammen med den gifte kvinnen han har fått barn med. Drachmann blir først svært nervøs over besøket, men når de siden treffer hverandre i et selskap i København, trekker han Høffding med seg inn i et sideværelse og takekr ham varmt for støtten den gangen. Kvinnen forlot ham forresten til fordel for en scensk lege, husker Høffding. de to drikker dus.

  • Harald Høffdings Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring utkommer i København.

  • Harald Høffding forsvarer sin doktoravhandling Den antike Opfattelse af Menneskets Vilje ved Københavns universitet.

  • Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.

    Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.

     

    Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.

  • Harald Høffding holder en lørdagsveld denne høsten et foredrag med tittelen Om realisme i vitenskap og tro i Studentersamfundet i København, som er blitt stiftet samme vår, av radikale studenter som vil protestere mot at Georg Brandes ikke fikk holde en diksusjon etter et foredrag i Studenterforeningen.

  • Harald Høffding utgir denne høsten sin store bok om psykologi. Dens hovedtanke dreier seg om at sjelslivets måte å virke på handler om syntese og sammenfatning. Han undersøker bevissthetslivets overgang til det ubevisste, og det motsatte, det oppvåking fra dette. Han behandler emner som erindring, sammenlikning, sorg, tvil, beslutning. Han opererer med treenigheten erkjennelse, følelse, vilje. Følelsene er viljens symptomer, erkjennelsen er først den tjener, senere kanskje dens herre.

  • Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.

  • Harald Høffding blir tildelt professorat i filosofi ved Københavns universitet. Det har vært strid om ham på grunn av hans opptreden i Studentersamfundet og hans religiøse standpunkt. Han holder forelesninger for filosofistudentene, og ofte også kveldsforelesnigner for et stort publikum, disse er ofte svært godt besøkt. Han skal komme til å fortsette å forelese i filosofi frem til 1916.

  • Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna. I hans psykologilære skal enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne. Så resier han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.

  • I Danmark øker den politiske spenningen. København har lenge vært udelt nasjonalliberalt, men er nå delt. Det blir dannet liberale velgerforeninger. I dag er det grunnlovsdag, og opposisjonen masjerer i samlet flokk fra bak Tivoli ut til Vesterbro. Men folk ler av dem fra vinduene, og musikken spiller, idiotisk nok, sangen "Da jeg i vuggen lå, og var så stor som så". Men det blir en bra fest likevel, med rundt 10 000 fremmøtte, og Hørup, Bojsen og Hostrup som talere. Harald Høffding er med som dirigent og formann for Fredriksberg liberale velgerforening.

  • Harald Høffding utgir andre og reviderte utgave av sin bok Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring på Philipsens forlag.

    Høffding er i sin grundholdning på linje med Darwin og Bernard. Han gør sig metodologiske overvejelser omkring observation og eksperiment inden for psykologien, et felt, som han mener, er yderst komplekst.

  • Harald Høffding sitter disse januardagene uavbrutt ved sin skrivepult og skriver på sin bok om etikken. Til slutt blir han enig med seg selv om at dersom man stiller de tilstrekkelig strenge kravene til begrunnelsen, eksisterer ikke en etikk som kan rasjonelt kan påtvinges alle, slik som man kan med logiske, naturvitenskapelige og matematiske forhold. Bjørnstjerne Bjørnson skal komme til å bli svært begeistret for denne boken, og gi den en rosende anmeldelse i norsk presse. Høffding og Bjørnson har ofte møtt hverandre hos Høffdings bror i København.

  • Harald Høffding skriver innledningsartikkelen tilførste nummer av det nystartede tidsskriftet Ny Jord i København. Her skriver han kritisk om hvordan "Udviklingens og Fremskridtets Lov er bleven en ledende Tanke baade i Videnskaben og Livet".

  • Harald Høffding, som er en dansk filosof, deltar denne høsten i en omfattende polemikk mot Georg Brandes i tidsskriftet Tilskueren. Feiden dreier seg om Nietzsches teorier om overmennesket, og forskjellen på det store menneske og den store hopen av vanlige folk.

    Mot Brandes artikkel Aristokratisk radikalisme skriver Høffding artikkelen Demokratisk radikalisme. Polemikken raser i lang tid, og kommer innom mange filosofiske emner.

  • Georg Brandes skriver en introduksjonsartikkel i tidsskriftet Tilskueren om Friedrich Nietzsche under tittelen Aristokratisk radikalisme. Artikkelen vekker stor debatt, refereres fyldig i den danske avisen Politiken, og imøtegås blant annet av filosofen Harald Høffding.

    Diskusjonen skal komme til å forsette de neste ni månedene, og er preget av sterke gjensidige angrep. Begge debattantene tar opp de etiske perspektivene hos Nietzsche.

  • Harald Høffding får et forarget brev fra Bjørnstjerne Bjørnson i anledning en liten avhandling, Filosofi som kunst, som Høffding har skrevet, hvor han diskuterer Ibsens Byggmester Solness med hensyn til byggmesterens selvhevdelse.

  • Henrik Ibsen blir feiret grundig i København i anledning hans 70 års fødselsdag, etter først å ha blitt feiret i både Kristiania og Stockholm. Harald Høffding er til stede og holder en tale for ham. Ibsen kommer rett fra Kvindelig Læseforning, og er glad for den hyllesten han har fått der. Etter alle talene reiser han seg opp, og alle forventer at han skal si noe. Men han sier bare: takk for i aften! Stemningen blir flau. Men så hopper Marcus Rubin opp på en stol og deklamerer: "Det var en fest kun, før natten den sorte. Han var en gjest kun, og nå er han borte." Da braker latteren løs.

  • Amalie Skram skriver et brev til Harald Høffding, som har rost hennes roman Afkom og begeistret meldt tilbake om den.

    I brevet innrømmer hun at hun har en forkjærlighet for å skildre det heslige, men at det også er tvingende nødvendig å se sannheten i øynene, forstå og være mild. Petra, den onde moren i boken, er ikke overdrevet, mener hun. Hun er tvert imot tegnet fra livet. Mange har faktisk fortalt henne om at de har en slik mor. Hennes egen mor er riktignok ikke som Petra, men hun kan godt forstå disse mødrene, skriver hun.

  • Harald Høffding holder en rekke forelesninger over Nietzsches filosofi i København. Nå er Nietzsches skrifter begynt å komme i større omfang, og også noen av hans brev er utgitt. Han legger mest vekt på det som slår en mest i øynene; læren om herre- og slavemoral, sosial dualisme og forakten for den store hop. Han interesserer seg også sterkt for Nietzsches personlighet.

  • Harald Høffding er på vei til Amerika med båt.Han reiser sammen med Otto Jespersen, som er lingvist. De stopper en vakker augustdag i Kristiania, og de to tar en tur til Holmenkollen. De får også en dag i Kristiansand før de drar videre ut på Atlanterhavet.

  • Harald Høffding er på besøk hos William James på hans landsted i New Hampshire i fire-fem dager. Her treffer han også Herny James. Han får svært god kontakt med begge to. Han og William får drøftet sine religionsfilosofiske synspunkter. William hevder at han er en kristen, men han tilhører ikke noe kirkesamfunn, og han liker ikke å høre prekener. Derimot går han ofte inn i et kapell om morgenen for å høre på salmesangen. Han har et fint, intelligent men nervøst ansikt med vakre øyne. Året før har Høffding introdusert hans tanker for et dansk publikum.

  • Harald Høffding tilbringer noen dager sammen med William James i hans hjem ved Harvard. De to får svært god kontakt, og setter hverandre høyt som tenkere. James har svak helse og er nervøs. Til stede er også Pierre Janet og den engelske psykologen Lloyd Morgan. Etter dette besøket reiser Høffding til London.

  • Harald Høffding holder denne våren forelesninger i Store festsal i Kristiania om åndelig kultur og erkjennelsesteoretiske spørsmål. 1100 tilhørere møter opp. Han tilbringer også noen dager på Voksenkollen, hvor det fortsatt ligger mye snø.