Harald Høffding har denne høsten voldsomme indre kvaler: han er forelsket, men det er svært vanskelig for ham å finne ut av om det kierkegaardske spørsmål om hvorvidt en full deltakelse i det menneskelige liv med alt det medfører, går sammen med et sant kristelig liv. Han leser om igjen og om igjen alle stedene i Det Nye Testamente som går for og imot ekkteskapet. Særlig syvende kapittel i første korinterbrev opptar ham, og Kierkegaards Øiebliket ligger foram ham på pulten. Den menneskelgie trang vinner, og han kaster Øieblikket på gulvet-for siden å plukke den opp igjen. Men heretter skal han komme til å studere Kierkegaard med hensyn til de psykologiske og historiske forutsetninger for hans synspunkter og opptreden. Og for Høffding er det fortsatt subjektiviteten som er sannheten. Han forlover seg. Han er 22 år gammel.
Høffding, H. (1928). Erindringer. København, Gyldendal. s.58 http://www.nb.no/nbsok/nb/577ed70daf887dbb3b32d24fed76394b.nbdigital?lang=no#45