Harald Høffding sitter disse januardagene uavbrutt ved sin skrivepult og skriver på sin bok om etikken. Til slutt blir han enig med seg selv om at dersom man stiller de tilstrekkelig strenge kravene til begrunnelsen, eksisterer ikke en etikk som kan rasjonelt kan påtvinges alle, slik som man kan med logiske, naturvitenskapelige og matematiske forhold. Bjørnstjerne Bjørnson skal komme til å bli svært begeistret for denne boken, og gi den en rosende anmeldelse i norsk presse. Høffding og Bjørnson har ofte møtt hverandre hos Høffdings bror i København. Høffding syns denne kraftige og begeistrede Bjørnson, som er så veltalende og så interessert i alt menneskelig, er en vederkvegelse å være sammen med. Men han merker seg også nordmannens tendens til å ville herske og få det siste ord.