I København utkommer en bok om hvordan sjelslivet fungerer i overgangen mot det ubevisste, skrevet av Harald Høffding. Han er mer stueren blant københavnerne enn den radikale Georg Brandes.

Harald Høffding utgir denne høsten sin store bok om psykologi. Dens hovedtanke dreier seg om at sjelslivets måte å virke på handler om syntese og sammenfatning. Han undersøker bevissthetslivets overgang til det ubevisste, og det motsatte, dets oppvåking fra dette. Han skriver også om emner som erindring, sammenlikning, sorg, tvil, beslutning.

I boken opererer Høffding med treenigheten erkjennelse, følelse og vilje. Følelsene er viljens symptomer, mens erkjennelsen er først den tjener, senere kanskje dens herre, skriver han.

Harald Høffding holder en lørdagsveld denne høsten et foredrag med tittelen Om realisme i vitenskap og tro i Studentersamfundet i København, som er blitt stiftet samme vår, av radikale studenter som vil protestere mot at Georg Brandes ikke fikk holde en diskusjon etter et foredrag i Studenterforeningen.

Høffdings foredrag handler om hvordan vitenskapen i stadig større grad legger vekt på de bestemte, faktiske betingelser, i motsetning til realistenes idealistiske fortolkninger, og at man samtidig i teologien klamrer seg til de bestemte, foreliggende dogmer, i motsetning til den spekulative teologis symboliserende tydninger.

Det foregår ofte livlige og interessante diskusjoner i Studentersamfundet i denne politisk bevegede tiden, hvor tro og vitenskap ofte er oppe til debatt.