Den danske filosofen og psykologen Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna.
I hans psykologilære skal den enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne.
Så reiser han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.
Han skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren der han diskuterer begrepet realisme i vitenskap og tro. Her definerer han realismen som de naturlige årsakers prinsipp. Og han hevder at når realismen har motstandere, må det altså være fordi man søker andre årsaksforklaringer enn de naturlige når man skal forstå begivenheter og fenomener.
Harald Høffding
København
