Harald Høffding, en ung teologistudent i København, blir kastet ut i en religiøs og eksistensiell krise etter å ha lest Kierkegaards skrifter

Harald Høffding, en ung teologistudent på nitten år i København, blir kastet ut i en religiøs og eksistensiell krise etter å ha lest Kierkegaards skrifter. Han må, tross intens indre motstand, innse at Kierkegaard har rett i forhold til sin fordømmelse av kristendommen.

Det plager ham også at filosofien han leser hevder at tro og viten ikke kan forenes. Betydningen av den personlige sannheten, som Kierkegaard skriver om, blir også mer og mer tydelig for ham. Men det er også lyspunkter: På lørdagskveldene samles studentene i Studenterforeningens bygning i Boldhusgade, der er det "Sold på salen". Man sitter da med sin pipe ved punsjebollen, og sangbøkene med Plougs og Hostrups sanger blir slått opp. Mellom sangene blir det holdt mer og mindre vittige og patetiske taler. Diskusjoner blir ikke holdt, bortsett fra på generalforsmlingene, da man kjemper for eller i mot å heve Senioratet.

Studenterforeningen har også et godt bibliotek som man kan benytte om formiddagene.

Dette året blir det siste skandinaviske studentmøte holdt. Det er mye festing og stor stemning. Under et festmåltid på Fredensborg ved Hillerød skal de for eksempel komme til å bli mottatt av kong Frederik den syvende. Et voldsomt tordenvær skal komme til å bryte løs under den utendørs middagen. Studentene skal komme til å gripe mat og tallerkener og det de ellers kan få tak i og krype under bordene og fortsette måltidet der. Når solen igjen bryter frem, skal den gemyttlige kongen komme til å bemerke at han håper de er blitt like våte innvendig som de er blitt utvendig. Så skal turen komme til å fortsette til Helsingør.