Harald Høffding skriver til sin forlovede om at det han trenger, er samling og klarhet og kraft til å tukte seg selv

Harald Høffding føler seg denne vinteren så sløv og hypokondrisk. Han skriver til sin forlovede om at det han trenger, er samling og klarhet og kraft til å tukte seg selv. Han lever i det hele tatt temmelig asketisk i denne perioden, og ser på lykken og gleden som uberettigede og mistenkelige gjester ved livets bord.