I Danmark raser en feide om Nietzsches filosofi om overmennesket mellom Georg Brandes og Harald Høffding

Harald Høffding, som er en dansk filosof, deltar denne høsten i en omfattende polemikk mot Georg Brandes i tidsskriftet Tilskueren. Feiden dreier seg om Nietzsches teorier om overmennesket, og forskjellen på det store menneske og den store hopen av vanlige folk.

Mot Brandes artikkel Aristokratisk radikalisme skriver Høffding artikkelen Demokratisk radikalisme. Polemikken raser i lang tid, og kommer innom mange filosofiske emner.

Høffding syns Brandes er altfor ukritisk i forhold til Nietzsches ideer. Han mener at dersom det virkelig historisk kan godtgjøres at det kun var de enkelte Store mennesker som kunne gi historien og livet verdi, så måtte man vel finne seg i det, for mot en kjennsgjerning kan man ikke stride, og i så fall ville jo den store hopen av vanlige mennesker kun være en hindring, en kopi, eller midler i forhold til disse stohetene. Men han syns det er like absurd å finne seg i og beundre en slik kjennsgjerning, som det er å beundre og finne seg i religionens verdensordning med himmel og helvete.

Dessuten er han ikke enig i at det er slik. Han mener tvert imot at hele historien viser at det fins alle slags grader av erkjennelse og originalitet, og at det ikke lar seg så lett gjøre å lage en rangsordning blant dem. Han mener også at det hører til selvstendighet å forstå og anerkjenne storhet. Uten denne anerkjennelsen får storheten ingen betydning for utviklingen, mener han. Men det som frastøter Høffding mest ved denne læren om overmennesket, er tanken om at de få som har storhetenes makt, har den på bakgrunn av sin avstand til de som er laverestående. Han påpeker den selvmotsigelsen som ligger i at dersom det er slik, så er jo de store avhengige av de små. Og da blir jo også de store reaktive, slik Nietzsche hevder at de små er. Men Høffdings kritikk av Brandes blir tatt heller ille opp i de radikale kretser. Mot sin vilje blir han tatt til inntekt for høyresiden.

Siden skal de to imidlertid komme til å anerkjenne hverandres bidrag i denne debatten, og Høffding skal siden alltid komme til å fremheve Brandes' betydning for dansk åndslivs utvikling