Sykdom

Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.

Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.

Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.

Victoria Benedictsson har fått brev fra Georg Brandes. Han vil at hun skal komme tilbake til København. Hun skriver i dagboken sin: Fikk det etterlengtede brevet. Klarnet opp til solskinn og kjente meg frisk.

For sikkerhets skyld spør hun om råd hos Lundakvinnan, Elna Hansson, byens kloke kone, som tidligere har helbredet det syke benet hennes. Samme kveld er hun tilbake i København.

Paul Gauguin, som fremdeles befinner seg på Martinique, er syk. Livet blant de ville har ikke blitt om han hadde forestilt seg. Han har dysenteri og sumpfeber, og han er dessuten fattig og sulten, nå vil han bare hjem. Han gjør alt han kan for å komme seg av gårde.

Rudofl Steiner, som i fjor var svært syk i en lang periode, er nå på bedringens vei. Han er blitt invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe- og Schillerarkivet i Weimar. Han takker ja til invitasjonen, og kommer til å være knyttet til arkivet frem til 1896.

Her skriver han introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, og også en bok om Goethes verdensbilde og naturvitenskap. Alt som har med Goethes tanker og skrifter oppsluker ham.

Paul Gauguin skriver til Vincent van Gogh fra Pont Aven. Været er elendig; det regner og blåser, og han har måttet utsette arbeidet med maleriene, både på grunn av været og på grunn av at han har vært syk.

Han er i elendig humør, mest på grunn av alle de økonomiske bekymringene, skriver han. I virkeligheten er det bare de som kan sette ham ut av spill.

Han takker varmt for Vincents forslag om at de to skal utveksle bilder.

Edvard Munch er sammen med noen kunstnervenner på en ekspedisjon i det vinterkalde Kristiania for å tegne sammen. De har alle drukket tett, og Edvard gir en av sine drikkekammerater et blått øye. Han raver videre mens han ler og spøker, og en annen av kunstnervennene, Dørnberger, som Edvard også er i slekt med, gir ham en dytt slik at han faller ut i en frossen dam.

Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo fra Arles om hvordan det går med helsen og med arbeidet. Han visste fra før at man kunne brekke armer og ben og bli bra igjen, men han visste ikke at man kunne brekke hjernen og at den også ville bli bra igjen, skriver han. Han har fortsatt en viss følelse av hva som er hensikten med å bli frisk -- tidligere har han ikke håpet på en slik tilfriskning.

Alexander Kielland fyller 40 år i dag. Men han mottar ikke et eneste telegram i anledning dagen, og i tillegg har livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer.

Vincent van Gogh føler seg bedre, men legger seg likevel frivillig inn på sykehuset for sinnslidende, Saint-Paul-de-Mausole ved Saint-Rémy-de-Provence.

Hans bror Theo betaler for to rom; det ene er et atelier med utsikt mot hagen. Vincent får male utendør under oppsikt av pleieren Poulet; han maler først og fremst landskaper.

Vincent van Gogh er på besøk i Arles fra sykehuset, og får et kraftig tilbakefall mens han maler utendørs. Han er bevisstløs i lengre tid, og hukommelsen svikter.

I Paris åpner cabaretteatret Moulin Rouge i Jardin de Paris, ved foten av Montmartre. Målet for grunnleggerne er å skape et sted der de rike kan komme og forlyste seg i det som tradisjonelt har vært kunstnerkvarteret i byen, men stedet blir raskt populært også blant mange ulike befolkningsgrupper i Paris; arbeidere, kunstenere, forretningmenn, elegant kledte kvinner fra middelklassen, og turister på gjennomreise.

Amalie Skram skal komme til å være en av dem.

Vincent van Gogh er ute av en ny krise og besøker broren Theo og hans familie i Paris. Dertter slår han seg ned i Auvers-sur-Oise utenfor Paris; først i gjestgiveriet Saint-Aubin, deretter i kafeen til ekteparet Ravoux.

Theo har oppsøkt Auvers fordi doktor Gachet bor her. Legen er selv hobbymaler og en venn av impresjonistene. Han tar seg av Vincent, og de to blir venner. Doktoren er en melankolsk og kunstnerisk engasjert mann.

Vincent van Gogh går ut om ettermiddagen for å male. Det skal siden være uklart hva som skjer, men enten skyter han se selv i brystet, eller han blir skutt ved et uhell av noen gutter som har plaget ham.

Han klarer sent om kvelden å komme seg tilbake til ekteparet Ravoux, som han bor hos. De ser at han har smerter, og han sier at han har skutt seg i brystet. Legen Gachet blir tilkalt, forbinder ham og underretter Theo.

Amalie er syk og nedtrykt og bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen for å få pleie og hvile mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene, skriver hun til Erik.

De inviteres til Achens.

Edvard Munchs søster Laura legges inn på Gaustad sykehus etter eget ønske. Hun er mørk og tung, lider fryktelige kvaler og er fanget i sine egne tanker. Samtidig virker hun også klar og overbevisende. Menstruasjonen hennes har vært i uorden i lang tid, og da er hun spesielt langt nede. Hun forsøker å begå selvmord ved å legge snø på brystet, så hun skal få tæring.

Else Sophie Birkedalen, som er mor til Henrik Ibsens sønn Hans Jakob, blir begravd i Vestre Moland. Kirkeboka sier at hun er ugift og fattigunderstøttet. Hun har bodd påTyttebærmoen. Hun døde av "cholerine", dvs. sommerdiaré.

Fattigvesenets protokoller i Lillesand kommunearkiv dokumenterer at hun har fått økonomisk støtte i mange år.

Bjørnstjerne Bjørnson inviterer Henrik og Suzannah Ibsen til Bergljot og Sigurds bryllup på Aulestad. Ibsen takker nei; han er blitt syk.

Men Suzannah kommer med sin bror Herman Thoresen. Han er høyesterettsassessor.

Auguste Rodin og hans samboer Rose Beuret flytter ut av det gamle huset i rue des Augustines til en eiendom utenfor Paris. Roses helse er ikke god, og det er bedre for henne å bo på landet. De slår seg ned i Bellevue nær Sèvres, hvor det fins båter som kan bringe ham til Paris og atelierene der. Forholdet til Camille Claudel er nå over. Rodin er 53, Camille 29. Rose er 48.

Amalie Skram har huset fullt av syke folk: Både hennes mann Erik og tjenestepiken er riktig dårlige, med store smerter. Erik har problemer med nyrene og tjenestepiken med magen.

Amalie sliter med å få henne innlagt på sykehus. Hun vet ikke sin arme råd.

Christian og Oda Krohg reiser i slutten av måneden fra Berlin til Paris. Christian skal imidlertid komme til å reise tilbake til Kristiania i mai, mens Oda blir i Paris til juni. Da skal hun følge sin far til en kuranstalt i Vichy. Han er kreftsyk.

Knut Hamsun er syk og opphisset på grunn av våren, og skriver et fortrolig brev til sin gamle venn Erik Skram.

Han skjelver på hendene, og får ingenting skrevet, kan han fortelle. Han kunne ønske Erik kunne være her; han kan jo språket og vet alt som skal vites om den franske kulturen, mens Hamsun føler seg som en barbar på grunn av sin manglende dannelse. Språket tror han forresten han kan komme til å lære ganske fort.

Oda Krohgs far Christian Lasson dør. Oda flytter etter dette til barndomshjemmet på Lassonløkken i Grønnegade i Kristiania.

Camilla Collett er 81 år gammel og tilbringer denne vinteren og våren i København. Hun får influensa og lungebetennelse og må svært mot sin vilje holde seg innendørs i flere måneder.

Knut Hamsun er i Paris og føler seg i elendig form. Han får ikke til å skrive på sin nye roman, og er syk og gul i øynene og nervøs som en loppe. Han lar skjegget gro, det er rødt og grått og stritt, men kraftig. Og husverten, som han har bodd hos i nesten et år, er snill og hjelper ham så han får arbeidsro. Denne kvelden er det fest hos Herman Bang. Han tumler med tanken om å skrive noe om den tysk-danske statsmannen Struensee.

Han ber gode venner i Bergen om å finne stoff om ham og sende til Paris.

Amalie sover kun litt på morgenkvisten. Hun blir i sykehussengen utover dagen, protesterer, men er ikke urolig, klager over å være forstoppet. Hun får klyster for å få fart på magen.

Amalie har kun sover 3,5 timer om natten. Hun får fremdeles kloral og noe som i journalen noteres som «syr.codeic. mit.»

Amalie Skram klager fortsatt mye over tingenes tilstand, men i løpet av det siste døgnet er hun blitt blidere og lettere å ha snakke til rette, syns sykehuspersonalet. Om natten har hun sovet 5-6 timer. Apetitten er det ikke noe i veien med.

Amalie har ikke sovet i det hele tatt om natten på grunn av sterk hoste og tannpine i en hul jeksel i underkjeven på venstre side, noteres det i journalen hennes på Kommunehospitalet.

Amalie Skram har fryktelig tannpine, og får en sprøyte med morfin og to glass portvin som lindring. Da hun fortsatt ikke får sove, får hun om natten to spiseskjeer mixt. Salainæ og en ny sprøyte med morfin (1 ctgr). Siden også 2 ss av noe som noteres i journalen som Amylen.

Amalie har sovet godt det meste av natten.

Ludvig Alver skriver et medfølende og bekymret brev om Amalies tilstad til Erik. Han antyder at hennes tilstand kan ha å gjøre med overgangsalderen, og gjør det klart at hun er kjent for å kunne være nokså hysterisk.

Ludig kone Lolly har influensa, og de er for tiden uten tjenestepike, kan han fortelle. Men deres lille datter Inger, som de i likhet med Erik og Amalie kaller Småen, har det bra. Hun har arvet danske Småens kjole.

Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juells far, skriver i et brev om datteren Astrid, som er alvorlig syk. Hun er 25 år gammel. Han tilbringer så mye tid han kan sammen med henne, de spaserer sammen, og skriver sammen, han mener hun er for skrøpelig til å gifte seg. Og han får rett: Astrid kommer ikke til å gifte seg, selv om hun har flere beilere, og blir oppfordret til det av sine søstre.

Laura Munch beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag: "Hun har været hjemme på besøg en stund og været jævn og rolig samt arbeidsom og venlig, men fremdeles noget sky af væren og med selvanklager. Som familien dog ikke lægger bret på - søsteren og tanten vil gjerne have hende hjemme og kan underholde hende, og da det er opnaet hvad der kan ventes ved asylbehanlding, udskrives hun forbedret."

Kristofer Janson ligger influensasyk i Kristiania, pengelens og elendig. Det samles inn penger til ham, skriver Ibsen i et brev til Suzannah.

Knut Hamsun skriver til Albert Langen om en uoverensstemmelse han har hatt med Frits Thaulow og andre skandinaviske kunstnere i Paris i forbindelse med en artikkel man tror han har publisert i tidsskriftet Le Journal mot en anmelder av Sult. Han advarer Langen mot Thaulow, uten å gå nærmere inn på hva som er problemet.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"Objectively, I feel very well headwise; nose- and heartwise, only moderately well. I shall certainly come in August/September, as soon as you give the signal. Avid for all your novis; I myself shall come laden with rudiments and germinating embryos. My wife and children are quite well. "

Amalie skriver til Harald Slot-Møller at hun plages med noen vonde byller. Den hun plages mest av nå, sitter midt i armhulen. Den hamrer og verker, og det er vondt å ha kjoleermet på, skriver hun, hun må gå i en vid slåbrok, også når hun har et ærend ute på gaten. Da har hun en lang kåpe utenpå.

Hun har også et eller annet ubehagelig inne i nesen, kan hun fortelle. Hun føler seg i det hele tatt syk og forpint for tiden.

Amalie, som forsøker å finne seg til rette i Paris, har vanskelig for å trives. Hun opplever stadig  viderverdigheter og misforståelser.

får hjelp av venninner til å finne et sted å bo, men alt hun ser på, er motbydelig for henne.

Hun er dessuten sterkt plaget av eksem.

Hun bor i Rue Caumartin, hos madame Aumont, Tredje etasje til venstre. Brevene hun skriver hjem til Erik er fulle av mismot og misnøye. Uhellene forfølger henne, skriver hun.

Oscar Wildes mor Jane Francesca Agnes Elgee dør i Chelsea, London.

August Strindberg skriver en tekst om lysets virkning ved fotografering. Han føler at han blir forfulgt av menader som truer Hotel Orfeus, på Rue da la Grande Chaumiere i Paris, hvor han har bodd i et år.

Han nye losji er Hôtel Orfila, noen kvartal lenger nord på den venstre bredden, rett ved Luxembourghagen. Han flykter dit i panikk, og etterlater ser sine bøker og annet på det gamle hotellet.

Han mener at dette klosterliknende huset som skal bli hans nye hjem, inngår som det siste leddet i en kjede av hendelser som er arrangert for ham av høyere makter.

August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt.

Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.

August Strindberg opplever en akutt psykose.

Frits Thaulow får påvist sukkersyke. Sykdommen nedsetter kreftene hans, og det er ikke lenger å enkelt å ta de lange sykkelturene han er vant til.

Amalie er syk og elendig og må for det meste holde sengen. Hun står kun opp for å skrive til sin venn Irminger, som hat erklært at ha er villig til å være hennes venn. Det er hun lykkelig for, for hun er så liten og elendig selv, føler hun. Hun vil absolutt ikke beundres, og det er kun en fordel at Irminger selv mener han er "tyk uvidende", skriver hun til ham.

Mette Gauguin møter Erik Skram på gaten i København. Hun er fullstendig nedbrutt etter datteren Alines død i januar. Nå er sønnen innlagt på sykehus og har gjennomgått tre operasjoner etter å ha fått en syl inn i magen. Hun tror hun formodentlig snart blir gal av alle disse påkjenningene, sier hun. Erik skriver om møtet til sin kone Amalie Skram, som er godt kjent med Mette og hennes familie. Særlig Mettes søster Ingeborg, som er en nær venninne.

Paul Gauguin har havnet på sykehus igjen på Tahiti. Han får i et brev fra sin kone Mette vite at datteren Aline er død. Nyheten går svært hardt inn på ham. Heller ikke i august dette året får han noen hilsen fra barna på sin fødselsdag, og dete tar han tar han ille opp, skriver han til Mette. Han avbryter nå brevvekslingen med henne.

Marie Krøyer er på kuropphold i Larvik og Gausdal på grunn av sine dårlige nerver. Hennes mann, maleren Søren Krøyer, er samtidig på sanatorium i Taarbæk i Danmark.Det står ikke så bra til med noen av ektefellene for tiden. Søren har syfilis.

Amalie har fått avskjedsbrevet fra broren Ludvig. Hun gråter og gråter når hun tenker på hvor høyt hun elsker ham, skriver hun til sin venn Irminger. Ludvig er en så fin og rik natur, og så intelligent.

Han var en stor støtte den gangen hun skulle skilles fra August, forteller hun. Hun er også ulykkelig for at hun ikke visste hvordan han har lidd i sitt ekteskap. Om hun bare hadde visst! Det er uutholdelig å ikke kunne tro på et liv etter døden. Hun husker tilbake til da de to var små sammen i Bergen.

Amalie er på Førslevgaard og får brev fra sin sønn Ludvig om at broren Ludvig nå er så syk at han er brakt til sykehuset for å dø alene.

Hun setter seg inn i stuen for å gråte for første gang siden hun kom til dette stedet, skriver hun til sin mann Erik. De andre gjestene trøster henne.

Laura Munch blir utskrevet fra Kristiania Asyl. Her har hun vært siden slutten av desember. I protokollen oppfører man at hun er i bedring ved utskrivelsen. Hun tilbringer enb tid hjemme hos tante Karen og søsteren Laura, så blir hun sendt til en gårdsbruker Strøm i Hakadal.