Image
Arne Garborg ca 1890
Dato
20 februar 1892

Arne Garborg skriver til sin venn Rosenkrantz Johnsen, journalist og bohem, og innrømmer at livet i Roma ikke er så enkelt som han kunne ønske. Han fryser. Han er sliten. Og han misliker at sønnen, smårollingen Tuften, er der. "Tuften er kjedelig -- fortvilet, at vi ikke kunde ta Gudlaug med", skriver han. Han klarer ikke å more seg over karnevalet som fyller Romas gater med glade mennesker. Han nyter ikke solen. Når har ikke fryser, plager varmen ham. Selv nå, når det er på det mørkeste og kaldeste i Roma, har han måttet bytte rom til et med mindre sol. 

I sin egen dagbok skriver han: "Skal ein hyggja seg ute, lyt ein vera så ung at ein kan gløyma seg. Men eg var så gammal då eg kom til Italia, at eg kunne ikkje det. Dermed var det ingen ting som heilt tok meg ... Eg kunne ikkje leggja meg frå meg."

Han, Hulda og Tuften bor i en hyggelig leilighet i Via Cappuccini som Jonas og Thomasine Lie har hjulpet dem med å finne. Jonas Lie er som en far for Arne,  de to slapper av sammen. Jonas har også hjulpet til med økonomien, som nå ikke er så verst for den lille familien.

Hulda og Tuften er ute og utforsker byen store deler av dagen. Men Arne har begynt å nærme seg tunge barndomsminner fra Jæren. Han skriver til broren Jon og ber ham fortelle fra hvordan det var hjemme i familien i den tiden da han selv hadde reist gå på lærerskolen, og fikk beskjed om at faren deres hadde hengt seg. Det er det som skal bli romanen Fred han sliter med. Det er et storslått drama lagt til bondesamfunnet på Jæren, som han kjenner så godt. Hovedpersonen Enok Hove strir en hard kamp med Gud og seg selv -- og taper. 

Hulda gjør så godt hun kan for å skjerme Arne så han skal få ro til å skrive. Men også hun har sine plager; den gamle hodepinen som hun har vært plaget med tidligere, kommer tilbake. Hun skriver til doktoren på Tynset for å få tilsendt en resept. Den kommer. Men både resepten og pillene må skjules, for Arne tåler så dårlig at hun er dårlig. 

Når hun ikke lager italienske måltider eller er sammen med Tuften, skriver også Hulda på noe eget nå. Det skal bli hennes debutroman Et frit forhold. Hun får hjelp av Arne. Han støtter og oppmuntrer henne, og er hennes første leser. 

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Skre, A. (2011). Hulda Garborg : nasjonal strateg. Oslo: Samlaget. s. 189-190