-
Gunnar Heiberg orker ikke lenger å være sammen med sin kone Didi, som gjennom flere år har utviklet et stort alkoholproblem. Han flytter ut på landet uten at hun vet det, og etter dette skal de komme til å være praktisk talt separert, selv om han i årene som kommer skal ha forsøke å hjelpe henne ved å skaffe henne penger og oppdrag som skuespiller.
-
Edvard Munch besøker Nice. Herfra reiser han videre til Saint-Jean-Cap-Ferrat for å besøke kunstneren Christian Skredsvig.
-
Edvard Munch får brev fra sin danske venn, poeten Emmanuel Goldstein, som nervøst venter på en illustrasjon til sin diktsamling Alruner som Munch har lovet ham. Boken skal ut i mars, så det haster. Goldstein vil gjerne dedikere boken til sin venn, og spør litt sjenert om han får lov til det. Han rapporterer også fra fremdriften i sitt strev med å frigjøre seg fra realismen. Dette er et tema han og Munch ofte har diskutert, og brevet hans forteller mye om hvordan han tenker om den skapende prosessen, og om inspirasjon. Goldstein går hardt ut mot Hans Jægers realisme. Han skriver:
-
Ludvig Alvers hjem på Kongsberg brenner. Mye går tapt i brannen; sølvtøet han har fått av sin mor, og papirer og møteprotokoll for Kongsberg og Omegn Turistforening, som han har vært med å starte.
-
Hans Jæger skriver til Erik Skram og ber om hjelp med å få utgitt et par mindre manuskripter. Han er i desperat pengemangel, og planlegger å reise til Paris for å skrive. Han har lovet Oda Krohg å ikke utgi boken om dem før hun har fått skrevet ferdig sin versjon, slik at de kan komme ut sammen, men han stoler ikke på at hun mener det hun sier. Hun vil bare ha mest mulig utsettelse. Jæger føler selv at han MÅ ha denne boken ut for å komme vekk fra Oda.
Han ber Erik hilse sin kone Amalie. Men Erik svarer aldri på brevet.
-
Hulda og Arne Garborg er sammen med sønnen Tuften kommet frem til Roma etter en lang reise med stopp i blant annet København. Arne skriver brev hjem til sin venn Ivar Mortensson Engnund om dere herlige livet den lille familien lever her nede. Roma er Verdenshovedstaden, føler han. Det er som om det først er her at han kan føle seg som helt og fullt menneske, eller som medlem av det store menneskesamfunnet. Det fins ingen annen by som Roma.
-
Arne Garborg skriver til sin venn Rosenkrantz Johnsen, journalist og bohem, og innrømmer at livet i Roma ikke er så enkelt som han kunne ønske. Han fryser. Han er sliten. Og han misliker at sønnen, smårollingen Tuften, er der. "Tuften er kjedelig -- fortvilet, at vi ikke kunde ta Gudlaug med", skriver han. Han klarer ikke å more seg over karnevalet som fyller Romas gater med glade mennesker. Han nyter ikke solen. Når har ikke fryser, plager varmen ham. Selv nå, når det er på det mørkeste og kaldeste i Roma, har han måttet bytte rom til et med mindre sol.
-
Edvard Munchs søster Laura legges inn på Gaustad sykehus etter eget ønske. Hun er mørk og tung, lider fryktelige kvaler og er fanget i sine egne tanker. Samtidig virker hun også klar og overbevisende. Menstruasjonen hennes har vært i uorden i lang tid, og da er hun spesielt langt nede. Hun forsøker å begå selvmord ved å legge snø på brystet, så hun skal få tæring.
